Sabler ned norsk lærerutdanning

Lærerutdanningen i Norge får gjennomgå. En rapport som ble lagt frem for kunnskapsminister Øystein Djupedal i dag, viser store svakheter i utdanningen av norske lærere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det finnes grunnleggende problemer i allmennlærerutdanningen, sier Sven-Erik Hansén, som har ledet arbeidet med evalueringen av den norske lærerutdanningen.- Det finnes grunnleggende problemer i allmennlærerutdanningen, sier Sven-Erik Hansén, som har ledet arbeidet med evalueringen av den norske lærerutdanningen.

I rapporten kritiseres utdanningen blant annet for: å være for lite spesialisert, å være for kort, å inneholde for lite pedagogikk, manglende helhetstenking, å være for lite knyttet opp mot forskning.

I tillegg kritiseres utdanningsinstitusjonene for svak ledelse, organisering og korrdinering. De kritiseres også for å være for like.

Arbeidet med evalueringen av allmennlærerutdanningen har vært ledet av finske professoren Sven-Erik Hansén.

Urovekkende stort frafall


Evalueringspanelet peker på at det er urovekkende lave gjennomstrømningstall for utdanningen. Kun 45 prosent fullfører på normert tid, og frafallet er på hele 35 prosent. Institusjonene kritiseres for ikke å ha sett nærmere på årsakene.

- En viktig oppgave nå, er å kartlegge årsakene til det store frafallet, sier Djupedal som et svar til rapporten.

- Rapporten vi har mottatt viser at vi må skjerpe kravene til lærerutdanningen, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.- Rapporten vi har mottatt viser at vi må skjerpe kravene til lærerutdanningen, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

For gode karakterer


Det konstateres at utdanningsinstitusjonene gir for gode karakterer. For å få et bilde av karakternivået i lærerutdanningen, ble det gjennomført en resensur innenfor sentrale fag.

Gjennomgående har resensuren gitt lavere karakterer enn den opprinnelige sensuren. Minst forskjell er det i matematikk og størst forskjell i KRL.

For lite spesialisering


Evalueringspanelet er skeptisk til å opprettholde en tilnærmet lik allmennlærerutdanning ved 20 institusjoner. Utvalget anbefaler at lærerne og institusjonene i større grad spesialiserer seg.

Blant annet på bakgrunn av dette mener evalueringspanelet at departementet bør innføre en femårig allmennlærerutdanning.

Kunnskapsministeren gir klar støtte til rapportens vurdering av at den typiske allmennlærerens tid er forbi:

- Vi trenger spesialisering mot ulike trinn, sier Djupedal, som også vil underlegge forslaget om å utvide lærerutdanningen til fem år en grundig vurdering. - Men vi må dimensjonere lengden på utdanningen etter innholdet. Vi skal først vurdere innholdet i utdanningen, så får vi se på utdanningens lengde.

Finsk utdanning skiller seg ut


Finsk utdanning befinner seg helt i verdenstoppen, og globalt sett skiller finske studenter seg ut positivt med hensyn til resultater. På spørsmål om hva det er som skiller den finske og den norske utdanningen, svarer den finske professoren:

- For det første er den den finske utdanningen femårig, og leder frem mot et masternivå. For det andre er det tydelig at det skal finnes et hovedfag, nemlig pedagogikk. Pedagogikk utgjør 140 studiepoeng av lærerstudiet i Finland.

- Alle studenter leser alle emner, men man må fordype seg i to emner. Dersom du fordyper seg på et høyere nivå, kan du bli faglærer for 7. til 9. klasse. Og fordyper du deg ytterligere, kan du bli faglærer for videregående skole, sier Hansén.

Personvernpolicy