- Legene gjør barna syke

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange leger gir feil diagnose til barn med matvareallergi. - Det kan føre både til veksthemming og underernæring, mener overlege Ragnhild Halvorsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Atikkelen er levert av Mozon.no og skrevet av Maren Synnevåg.

Matvareallergi er overfølsomhet overfor ingredienser i matvarer. I Norge lider opptil åtte prosent av alle barn opp til tre år av matvareallergi.

De siste årene har det vært en sterk økning av bekymrede foreldre som mener at barnet sitt er allergisk. Men overlege Ragnhild Halvorsen ved Voksentoppen astma og allergisenter mener at det skjer altfor mye feilbehandling av norske barn, og gir leger og alternative behandlere skylden.

- Dessverre er det slik i dag at mange kun prikktestes eller testes via blodprøver dersom det er mistanke om matvareallergi. Testen sendes i posten tilbake til foreldrene, som reagerer ved å sette barnet sitt på strenge, unødvendige dietter, sier hun til Mozon.

Kostholdet har betydning for hvilke matallergier barn kan få. På verdensbasis er det 9 matvarer som hyppigst fører til allergi: Egg, melk, fisk, skalldyr, erter, hvete, nøtter, peanøtter og frø. Barn som settes på melkefrie dietter trenger en melkeerstatning, kostråd, kalk og vitamintilskudd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hudlege Ole Fyrand sier at

matvareallergi er mer utbredt enn vi tror.

I Norge brukes mye melk i det daglige kostholdet. Men for noen mennesker kan melken gi store problemer. Melkeallergi og melkeintoleranse er mer utbredt enn vi tror.

Bør utredes bedre


Hun mener at barn med overfølsomhet for mat bør undersøkes grundigere i helsevesenet.

- For å stille riktig diagnose er det viktig å se på sykdomshistorien til barnet. Når, hvor og hvordan reagerer barnet på visse mattyper. Magesmerter er ikke nødvendigvis allergi. For barn som skal lære seg å spise er det viktig å prøve seg frem, og i enkelte tilfeller er vi nødt til å provosere barn til å spise enkelte mattyper for å sjekke reaksjonene, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom et barn reagerer positivt på en prikktest betyr det at barnet har en immunologisk reaksjon, men det sier ingenting om klinisk sykdom, ifølge Halvorsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er håp. Internasjonalt har forskere funnet ut hvordan de skal

nøytralisere proteinene i mat som gir allergiske reaksjoner.

Kan få spiseproblemer


Også klinisk ernæringsfysiolog Rut Anne Thomassen ved Ullevål universitetssykehus mener altfor mange barna står på unødvendige, strenge dietter. Ofte etter råd fra helsepersonell.

- Allergibarn har samme behov for energi og næring som normale barn. Vi registrerer at en god del barn som kommer til oss er feilernært fordi foreldre kutter ut visse matvarer. De er redde for at barnet skal utvikle allergier, og unngår alt fra sitrusfrukter til kumelk, sier Thomassen til Mozon.

Strenge kostregimer kan ende opp med barn som får spisevegring, er kresne eller med feilernæring og lav vekst.

- Jernmangel er faktisk er stort problem blant norske barn. Trendy soya, ris eller havremelk gir for lite næring, mens industrifremtilte grøter sikrer et jevnt opptak. Det viktigste er at småbarn lærer seg spisevaner. Spesielt observant må man være ovenfor de barna som må kutte ut mange matvarer, sier hun.

En nyere undersøkelse viser at allergibarn er kortere enn friske barn, og at færre av allergibarna var i «godt hold». Allergibarna hadde også lavere inntak av kalsium, fosfat og vitamin D.

Vil du vite mer om kryssende allergier?