Filmklikk: Seg selv nærmest

- Living in Hollywood can make you famous. Dying in Hollywood can make you a legend.

Foto: Miramax Film

Slik lyder et av slagordene for «Hollywoodland», som i skrivende stund gjør det brukbart på amerikanske kinoer.

Thrilleren betrakter håp og brustne drømmer i filmindustrien sett gjennom øynene til en etterforsker satt til å granske det mystiske dødsfallet til Supermann-skuespilleren George Reeves.

Mer Hollywood-mystikk

«Hollywoodland» har ikke fått noen norsk premieredato foreløpig, men 2. juledag kommer en annen thriller om et annet mystisk dødsfall fra virkelighetens Hollywood.

«The Black Dahlia» er regissert av veteranen Brian De Palma og har navn som Scarlett Johansson, Aaron Eckhart, Hilary Swank og Josh Hartnett på rollelista.

Filmen handler om etterforskningen av drapet på Elizabeth Short, som kom til Hollywood på 40-tallet med stjernedrømmer, men som så ble mer berømt for sin død enn for sine prestasjoner foran kamera. (Jamfør ovennevnte slagord for «Hollywoodland».)

Metafilm mot Berlusconi

Foto: Oro Film

En drøy måned før den tid, nærmere bestemt 24. november skal nok en film med handling fra filmbransjen, nemlig den italienske «Il Caimano», opp på kinoene her i landet.

Den handler om en noe avdanket filmprodusent som ikke har fullført en produksjon på ti år. En dag får han overlevert filmmanuset «Il Caimano», som viser seg å være et nidportrett av landets leder.

(Det er de som hevder at filmen (den egentlige altså, ikke filmen i filmen) var fjæra på vektskålen som gjorde at Silvio Berlusconi tapte valget.)

Jeg har hørt både ros og ris av alle tre filmer. Uansett kvalitet gleder jeg meg vilt til å se dem selv. Jeg er glad i film, og filmer om film er jo ekstra stas.

Enkelte filmfolk kan virke ekstremt virkelighetsfjerne og selvopptatte, og noen ser ikke ut til å ha snøring på hva som virkelig foregår utenfor bransjen.

Når de med jevne mellomrom retter kamera mot sin egen lille verden bør de jo derfor ha større sjanse til å lykkes enn ellers. Seg selv er i alle fall noe de har peiling på.

Sjølopptatt kvalitet

Filmer om filmbransjen har da også en sterk tendens til å bli bra, og historien er pakket med gromfilmer innen «genren». Her er noen av de mest anbefalelsesverdige:

• «8 ½» (1963): Federico Fellinis mesterlige og kompliserte karusell av en film om en filmregissør (Marcello Mastroianni) med kraftig kreativ krise.
• «A Star is Born» (1954): Om romansen mellom en forfylla filmstjerne og en ung showgirl. Mange mener dette er Judy Garlands beste.

• Foto: Sandrew Metronome

  «Adaptation» (2002): Kronglete, selvbiografisk metakomedie om hvilken lidelse det er å skrive filmmanus for Hollywood.
• «Barton Fink» (1991): Coen-brødrene drar med seg John Turturro ned i Hollywoods manusutviklingshelvete på et råttent hotellrom.
• «Ed Wood» (1994): Mannen bak filmer som «Plan 9 From Outer Space» og «Glen or Glenda» blir ofte omtalt som tidenes verste regissør. Her portretteres han av Johnny Depp.
• «Gods and Monsters» (1998): Ian McKellen spiller James Whale, regissøren bak «Frankenstein», i en svært så elegant og smart skildring av liv, død og hykleri i Hollywoods gullalder.
• «Kiss Kiss Bang Bang» (2005): En tjuvradd (Robert Downey jr.) løper fra sitt siste kupp og rett inn i en filmaudition. Val Kilmer stjeler mye av filmen som homofil Hollywood-detektiv.
• «La Nuit Américaine» (1973): François Truffaut både regisserer og spiller regissøren i denne filmen om en filminnspilling og det ustabile privatlivet til de involverte. (Tittelen henspeiler på filmteknikken der man filmer om dagen, men får det til å se ut som en nattscene.)

• Foto: Sony Pictures Classics

  «Living in Oblivion» (1995): Steve Buscemi som herlig oppgitt regissør i denne hysterisk morsomme metafilmen om innspillingen av en independentfilm der alt går galt.
• «Mulholland Dr.» (2001): Antagelig den filmen flest har elsket selv om de ikke har skjønt bæret av hva som foregikk. David Lynchs særdeles uforståelige og lekre thriller om Hollywood mørke bakside.
• «Singing in the Rain» (1952): Sprelsk sak om problemene som oppstår når lydfilmen kommer til Hollywood, og stumfilmheltinnen har en grusom skrikestemme. Tidenes beste musikal i følge en rekke kåringer opp gjennom tidene.
• «Stardust Memories» (1980): Woody Allen forsøker å gjøre sin «8 ½», og det blir ikke så verst.
• «Sunset Boulevard» (1950): «I am big. It's the pictures that got small.» Hollywood tygger i stykker og spytter ut sine barn. En filmklassiker om en gammel filmdiva som sliter med virkelighetsoppfatningen.
• «Swimming With Sharks» (1994): Kevin Spacey er filmbossen fra Helvetet, i denne komedien basert på manusforfatteren og regissøren George Huangs egne harde erfaringer i Hollywood.
• «The Bad and the Beautiful» (1952): «Don't worry. Some of the best movies are made by people working together who hate each other's guts.» En skuespillerinne, en regissør og en manusforfatter forteller hver sin historie om hvorfor de hater filmprodusenten Jonathan Shields (Kirk Douglas).

• Foto: Fine Line Features

  «The Player» (1991): Noen vil drepe Griffin Mill (Tim Robbins), antagelig en av de utallige manusforfatterne han har avvist. Mørk og virtuos komedie laget av mesteren Robert Altman og proppet med cameos av kjente filmfolk.
• «The Stuntman» (1980): En rømling havner uforvarende i filmbransjen når han må erstatte en stuntmann han muligens har drept. Høydepunktet er en opplagt Peter O'Toole som besatt filmregissør.

På hjemmesiden til Media Resorces Center ved Berkley universitet i California finner du enda flere (drøyt 70 tror jeg) filmer om filmer.

Og dersom noen skulle ønske mer dyptgående analyser av hva som skjer når Hollywood retter kamera mot seg selv, så er det skrevet flere bøker om emnet. «Movies About the Movies: Hollywood Reflected» fra 1997 er nok den ferskeste og mest tilgjengelige av disse.

Ellers foretok magasinet E! Online en kåring for noen år siden av tidenes ti beste filmer om filmer. Vinneren - i hard kniving med «8 ½» og «Sunset Boulevard» - ble Robert Altmans «The Player», så da har jeg en unnskyldning for avslutte ukas Filmklikk med et egnet sitat fra nettopp den:

- Can we talk about something other than Hollywood for a change? We're educated people.

Ukas trailer:

«Children of Men»

Foto: CTN

I 2027 har menneskene mistet evnen til å lage barn. Den yngste på planeten er 18 år. Så dør han. Mens menneskehetens undergang stadig rykker nærmere blir folk stadig mer desperate. Det er kaos og vold på alle kanter. Er det forurensningen som har gjort folk ufruktbare? Et ukjent virus? Guds vrede? Ingen vet. Heller ikke den desillusjonerte agenten Theodore Faron (Clive Owen), som en dag får et usedvanlig viktig oppdrag. En ung kvinne skal eskorteres til en forskningsbase ute på havet. Der skal vitenskapsmenn forsøke å finne ut hvordan hun har klart det utrolige. Hun har nemlig, som eneste kvinne på kloden, gått hen og blitt gravid…

Filmen er basert på en bok av P.D. James og regissert av Alfonso Cuarón, som slo gjennom med «Og morra di også». Jeg tror og håper dette blir stilige saker.

Ukas filmsite:

«DVD Easter Eggs»

Mange dvd-er har skjulte hemmeligheter. Små bortgjemte godbiter som ikke synes i de ordinære vanlige menyene, men som skøyere, gjerne fra teknisk avdeling, har fått lurt inn en eller annen gang under produksjonsprosessen. De kalles Easter Eggs.

Så dersom du for eksempel klikker på det venstre øyet til Patrick Swayze i en viss undermeny på en amerikansk dvd med «Donnie Darko», får du se en slettet scene du neppe finner andre steder. På en dobbeldiskutgave av «V for Vendetta» kan du finne et bortgjemt opptak der søte, lille Natalie Portman knytter nevene og rapper i vei om drikking og slåssing. Og i en spesialutgave av «Titanic» kan du klikke på et par statister, og så får du se en alternativ slutt på filmen, laget av komikerne fra «Saturday Night Live».

Easter Eggs kan være vriene å finne på egenhånd, men det er altså hjelp å få. På dette nettstedet er det samlet oppunder 500 av dem, og har du oppdaget et egg du ikke finner her, så er det sikkert noen som blir fryktelig glad om du legger det inn i databasen.