Derfor ser du og jeg samme farge

Jeg har bestemt meg for å gi Linda, som har mast livsgnisten ut av meg, svar på følgende spørsmål:

«Dette tenkte jeg mye på når jeg var mindre. Ikke så mye nå, men det hender fremdeles at jeg kan bli sittende å fundere ganske lenge.

Altså: Hvordan kan man vite at to (bare for å gjøre det enkelt) mennesker ser samme farge? Hvis f.eks en blå bil kjører forbi, så er både jeg og venninda mi enige i at den er blå.

Men hvordan kan man være sikker på at vi ser den samme fargen og at det ikke bare er at begge har blitt lært at den fargen som ser sånn ut kalles blå? Er det i det hele tatt mulig å finne ut sånne ting?»

Saken er den, at inntil ganske nylig kunne vi ikke være særlig sikre på det i det hele tatt. Men før vi går dypere inn i materien, må vi først få klarhet i hvordan øyet fungerer.

Kilde: Wikipedia

Hvordan vi ser

Selve synsprosessen forgår i to deler. Først sanser vi lyset med øyet, så transporteres sanseinntrykket gjennom synsnerven til hjernen der selve synsoppfattelsen foregår.

Kilde: fysikknett.no

Inne i øyet, på netthinnen, befinner det seg millionvis av små kompliserte tårn. De er øyets reseptorer og påvirkes av lys. Det er to typer reseptorer på netthinnen. De kalles staver og tapper. Stavene og tappene har fordelt arbeidsoppgavene seg imellom. Mens stavene er de som gjør at vi kan se om natten, er det tappene som gjør at vi kan se farger.

Det finnes tre forskjellige varianter av tapper. De kalles ofte med betegnelsene R, B og G, som står for rødt, blått og grønt. Når du for eksempel ser rødt lys, blir R-tappene aktivert. Tappene gjør det derfor mulig for deg å oppleve farger. Alle de farger som øyet ser, er satt sammen av rødt, grønt og blått.

Vi ser de samme fargene

I fjor fant forskere ut at selv om om vi mennesker har veldig forskjellige antall fargesensitive tapper i øyet, oppfatter vi farger likt. Resultatene, som ble publisert i Neuroscience i oktober i fjor, foreslår at fargeoppfattelsen bestemmes mye mer av hjernen enn av øynene. Dermed skulle det ikke spille så stor rolle om du har flere fargesensitive tapper enn meg i øyet.

«Vi har vist at fargeoppfattelse strekker seg langt utover øyets anatomi, noe som leder til en rekke interessante spørsmål om hvordan og hvorfor vi oppfatter farger,» sa professor David Williams den gangen.

Undersøkelsen er avanserte greier, så jeg tar bare høydepunktene sterkt forenklet.

I undersøkelsen hadde de en innretning der de kunne endre på lysfargen. Hver forsøksperson ble bedt om å stille inn denne innretningen, slik at de fikk en ren gulfarge. I denne gulfargen skulle det hverken være innslag av rødt eller grønt.

Resultatene overrasket alle. Det viste seg at alle forsøkspersonene lagde en gulfarge med tilnærmet samme bølgelengde. Det ville ikke vært mulig om de ikke hadde hatt den samme oppfatningen om hva gult er.

Samtidig med at de gjorde dette, fant de ut at forsøkspersonene hadde store biologiske forskjeller i øynene. Til tross for denne forskjellen, så oppfattet de den samme gulfargen.

Dette peker mot en form for normalisering eller en auto-kaliberingsmekanisme - en funksjon i hjernen som balanserer fargene for deg, uavhengig av øyets innhold av tapper,» sier Heidi Hofer, professor ved universitetet i Houston i USA.

Men dette er litt corny:

Men den nevnte professor David Williams gjorde flere liknende eksperimenter. I en undersøkelse han gjorde sammen med doktorgradsstudenten Yasuki Yamauchi, utstyrte de forsøkspersonene med fargede kontaktlinser, som skulle brukes fire timer hver dag.

Mens de hadde på seg de fargede linsene, mistet de etter hvert følelsen av at de hadde på seg linsene. Du har sikkert brukt solbriller, der du etter en stund tenderer til å se fargene «korrekt» etter en stund.

Etter at de hadde brukt linsene noen uker, begynte forsøkspersonenes fargeoppfattelse å endre seg. Du husker det første eksperimentet, der de skulle blande frem en ren gulfarge? Vel, etter at de hadde brukt de fargede kontaktlinsene noen uker, blandet alle forsøkspersonene frem en annen gulfarge enn de opprinnelig hadde gjort.

«Over tid var vi i stand til å endre deres oppfattelse av gult i én retning, og deretter kunne vi snu andre veien,» sa Williams. «Dette er bevis for en intern, automatisk fargekalibrator i hjernen. Disse eksperimentene viser at fargeoppfattelsen er bestemt av hvordan vi ser verden, og siden vi alle bor i den samme verden, så oppfatter vi de samme fargene,» avslutter Williams.

Gjelder ikke fargeblinde

De eksperimentene som jeg har referert til, gjelder bare for mennesker med normalt fargesyn. Fargeblinde opplever fargene helt annerledes enn de med normalt syn. Rødt, grønt eller blått, som er de pigmenter i øyet som reagerer på henholdsvis rødt, grønt eller blått lys. En som er fargeblind, mangler en av de tre sansetappene.

Kilder:

ScienceDaily
Neuroscience
Wikipedia
Fysikknett

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost. Send gjerne med et bilde som jeg kan ta med i artikkelen.