Avis på dugnad

Den første dugnadsavisen er lansert i Norge. Er fenomenet en levedyktig utfordrer til media, eller er det en snål drøm i hodene på idealister?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I internasjonal sjargong brukes ordet «citizen journalism» om fenomenet som handler om at vanlige borgere av samfunnet inviteres til å gjøre jobben som journalister gjør. Leseren går fra å være en ren forbruker av innhold til å bli en produsent.

Mange bruker ordet «borgerjournalistikk» som en oversettelse av citizen journalism. På norsk har imidlertid ordet «borger» en litt selvhøytidelig, elitistisk klang. Selv syns jeg «dugnadsavis» og «dugnadsjournalistikk» er bedre ord. Dugnad er noe de fleste nordmenn kan assosiere seg med.

Glitrende idé

Ideen om å lage avis på dugnad er glitrende, sett fra et publisistisk ståsted. Når alle borgere av landet likevel har en PC og en mobiltelefon med kamera, er veien kort til å gjøre dem til bidragsytere. I noen grad vil det handle om å gjøre kompromisser på kvalitet, men bristende kvalitet kan kompenseres av kvantitet og hurtighet.

Den mest kjente dugnadsavisen på Internett er sørkoreanske OhMyNews . I USA er Newsvine et glimrende eksempel på en slik avis, mens Flix.dk har vært enerådende på denne arenaen i Norden.

Til nå. For den 12. september lanserte nettsteder Depesjer.no en tjeneste hvor de inviterer leserne til å registrere seg som journalister.


Tjenesten kalles Borgerjournalistene.org, men er fremdeles å finne på Depesjer.no sine sider. Depesjer kan dermed med rette kalle seg den første norske dugnadsavisen, selv om de fire artiklene som ligger på forsiden i skrivende stund foreløpig ikke er egnet til å skremme de etablerte mediene.

«Borgerjournalistene.org [...] har som målsetting å være kanal for de som syns den etablerte pressen behøver et korrektiv - eller et supplement, simpelthen», skriver redaksjonen om den nye satsningen.

Liv laga?

Er dugnadsavisen liv laga, eller er det et blaff som vil dø av mangel på engasjement og innsatsvilje fra en sløvet og passifisert leserskare?

Vel, det har faktisk vist seg at myten om den slappe, sløve, ureflekterte leseren er falsk. Gi leseren et forum og et publikum, så vil han eller hun la sin røst runge gjennom cyberspace.

Bloggingens fenomenale vekst er en indikasjon på dette. Antallet blogger vokser med uforminsket kraft, og dobles, ifølge Technorati, i løpet av vel 200 dager. Det opprettes to nye blogger hvert sekund.

Og om bloggerne ikke vinner på kvalitet og relevans, så er det lite å si på kvantiteten. Med 100 millioner bloggere, kan 99 prosent være søppel, og du sitter fremdeles igjen med en million dyktige skribenter og historieformidlere.


Siden world wide web ble laget, har nettet vært en stående invitasjon til folk om å ta tilbake kontrollen med innholdsproduksjonen, ikke bare i nyhetssammenheng, men også hva gjelder underholdning, opplæring, undervisning og sosialisering.

Fra de første hjemmesidene ble laget til blogging, til dagens gigantsteder som MySpace, Digg og YouTube er det en rød tråd.

I avisenes del av verdikjeden, er dugnadsavisen et naturlig neste trinn. Når alt kommer til alt, handler det om konkurranse. En nyhet er et produkt folk vil ha, og nå er det mulig å produsere den billigere enn før. Journalisten blir dermed å sammenligne med en industriarbeider som utkonkurreres av billigere produksjonsmetoder. Globalisering, kalles det, i hvert fall når det er industriarbeideren som rammes av det.

Internett-født

Nettaviser fundert på frivillige, gratisarbeidende folkejournalister er kanskje ikke globaliseringens fremste fanebærer i medienes verden, men heller enda et Internett-født element som utfordrer medienes posisjon og gjør at de må skjerpe seg.

For ennå har ingen helt funnet den rette formelen for en virkelig god dugnadsavis som engasjerer og skaper vedvarende lojalitet blant bidragsyterne.

Den dagen noen finner denne formelen, vil kraften og energien som skaper tjenester som Digg og MySpace, kunne kanaliseres inn i nye typer redaksjonelle produkter som blir en reell trussel mot de etablerte mediene.

Fram til da er nok medienes egne nettsatsninger deres største utfordring.

Tidligere i Paals perspektiv:


Personvernpolicy