Bo Kaspers orkester: En liten, svensk revolusjon

Noen ganger slår verden kollbøtte. Da er det utrolig moro å være til stede.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Før jeg dro på intervjuet med Bo Kaspers orkester fikk jeg meg en overraskelse. Hundre prosent sikker på at jeg ville bli eksponert for en blanding av jazz, pop, soul og visesang, skvatt jeg til da Bo Kaspers nye album Hund skjøt ut av øretelefonene.

Revolusjon


Vi sitter på toppen av Grand Hotell. Bo Kasper (Bosse), Fredrik Dahl, Michael (Micke) Malmgren, Mats Schubert og jeg. Bandet har en demokratisk holdning i studio så vel som i intervjusituasjoner. Alle slipper til, og alle har meninger. Gutta er sympatiske og engasjerte. Ordene dundrer mot meg, og pennen fyker av gårde. Og jeg forteller at det første jeg tenkte på da jeg hørte det nye albumet var Karl Marx.

- Oii, sier bandmedlemmene, samtidig som fire digre spørsmålstegn popper opp foran meg.

- Hva er det egentlig du mener? spør Mats lettere forundret.

Kanskje ikke det man kan kalle et nyansert og poengtert utspill, tenker jeg, retter på den imaginære slipsknuten og forklarer at Karl Marx kun er ment som en metafor på det jeg oppfatter som en revolusjonerende utvikling i det musikalske uttrykket på den nye skiva. Tittellåta «Hund» for eksempel, som sparkes i gang med trommer og tøffe gitarer, er vel ikke akkurat klassisk Bo Kasper orkester. Albumet kan minne om alt fra Rolling Stones til Olle Ljungström?

- Du er ikke den første som har reagert på den måten. Mange av dem som har hørt albumet er positive, men synes samtidig at det er veldig annerledes sammenlignet med tidligere album. Selv mener vi at forandringene ikke er så store, men vi forstår reaksjonene, svarer bandet.

Når Bosse og Micke sier noe om at Olle Ljungström-sammenligningen ikke er så dum, blir jeg litt stolt og drikker en slurk av min lunkne leskedrikk.

- Før intervjuet pratet jeg litt med Mats og Fredrik om tittelsporet. Hvor viktig var den låta for albumets lydbilde?

- Der vi på tidligere album har utforsket flere ulike musikalske sjangere, har vi denne gangen forsøkt å dyrke energien vi jobbet fram på nettopp den låta gjennom hele albumet. Det var under arbeidet med denne at det nye lydbildet ble unnfanget, forteller gutta.

- Det er vel egentlig bare den siste sangen, «Den enda som ser», som kan beskrives som en tradisjonell Bo Kaspers-låt, sier Bosse. Noe resten av bandet er enige i.

Klas Åhlund


Den første singelen, «I samma bil», er produsert av Klas Åhlund fra Teddybears og er enda en låt med et moderne og oppdatert lydbilde.
Hvorfor valgte dere akkurat ham?

- I Klas fant vi en produsent som kunne tilføre oss den energien vi ønsket. Han er en av de dyktigste produsentene i Sverige, og vi synes samarbeidet med ham var svært fruktbart. Vi spilte vår versjon av låta for ham i et øvingslokale. I utgangspunktet har låta masse energi, men den ble heftigere og heftigere jo mer Klas skrudde opp volumet på forsterkeren i det lille lokalet. Det låt ganske enkelt helt kanon, samtidig som det opplevdes både forløsende og kreativt. Klas hjalp oss å finne frem til den energien og det musikalske uttrykket vi lenge har lett etter. Resten av albumet har vi produsert selv, men hele tiden med det for øyet at vi skulle bruke energien vi fant frem til i tittelsporet og «I samma bil». Vi har ganske enkelt våget mer denne gangen, sier bandet.

Mester Cees


Tiden går fort i selskap med Bo Kaspers orkester. Bandet har på ingen måte sluppet den energien de hadde med seg i studio. Jeg smetter inn en liten monolog om det fascinerende faktum at svært mange av nåtidens svenske artister, som for eksempel Lundell, Thåstrøm, Eldkvarn, Winnerbäck, Hellström og Bo Kaspers orkester, i så stor grad bygger videre på de gamle mestrene. Gutta tar straks i mot ballen. Og det er særlig et navn som går igjen. Den store røveren i folkhemmet, Cornelis Vreeswijk.

- De usentimentale tekstene, Vreeswijks selvdistanse og ikke minst de fantastiske fortellingene, har hatt stor betydning for mange av dagens svenske artister, sier Bosse. Før Micke legger til at en av hovedårsakene til at det skapes mye bra musikk i Sverige i dag skyldes at Vreeswijk la lista så høyt. Og Håkan Hellström, vel han er kanskje den beste av dem alle. Sier Bo Kaspers orkester, som for tiden lever på toppen av en vulkan.

Hund er å finne hos din musikkforhandler mandag 18. september.

Neste Klikks anmeldelse kan du lese førstkommende fredag.

Personvernpolicy