Over hekken

Dyrene i Hakkebakkeskogen hamstrer søplemat og slåss mot desperat husfrue. Den voksne tegneseriestripa «Over hekken» har ikke taklet overgangen til dataanimert familiefilm altfor godt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tegneseriestripa «Over hekken» («Over the Hedge») er laget av Michael Fry og T. Lewis, og byr tidvis på hysterisk morsomme poenger, herlige samtidskommentarer og originale observasjoner.

Foto: Universal Pictures InternationalFoto: Universal Pictures International

Den betrakter moderne, dekadent konsumerisme fra synsvinkelen til «ville» dyr i boligfeltenes ytterkant. I humor og format er stripa i slekt med - tja, la oss si «Tommy og Tiger'n» og «Bloom County», der den byr på eksistensialistiske betraktninger,som blir bedervet og fordreid av moderne livsførsel.

Hekta på søplemat

Den breiale vaskebjørnen RJ (tenk Solan Gundersen) og den forsagte skilpadden Verne (tenk Ludvig) er de mest sentrale figurene.

Sammen med en håndfull andre av skogens smådyr har de tilpasset seg nye tider, etter hvert som store tobeinte, pelsløse skapninger har trengt seg inn på deres territorium.

Foto: Universal Pictures InternationalFoto: Universal Pictures International

Dyra har sluttet å sanke av naturens spiskammer, og i stedet blitt hekta på søplemat, dårlig tv, hudpleieprodukter og koffein. De betrakter menneskenes dårskap, forbruksvaner og snodige oppheng med både fascinasjon, forbauselse og forskrekkelse.

Dessverre har ikke seriens korte, poengterte striper - som i all hovedsak er beregnet på voksne lesere - taklet overgangen til helaftens, dataanimert familiefilm spesielt godt.

I stedet for å overføre seriens overflod av poengterte betraktninger rundt kulturkrasj mellom villmark og konsumentsamfunn, er filmen blitt en mer tradisjonell og forutsigbar actionkomedie.

Barnetilpasset

Siden Dreamworks ikke har råd til å lage dataanimasjon utelukkende for en enkelt aldersgruppe, har det voksne universet blitt tilpasset barn, med alt hva det innebærer av søte dyr, skumle dyr, forfølgelsesscener, kroppsrelatert humor og moralske lærepenger.

Foto: Universal Pictures InternationalFoto: Universal Pictures International

Filmen bruker mye tid og energi på å tegne opp en rammefortelling og skape en slags dramaturgisk helhet, som til slutt kan lære publikum noe om betydningen av vennskap, samhold og lojalitet.

Kampen mot en brunbjørn som RJ har uoppgjort matgjeld til, en ordensfanatisk husmor og en skadedyrutrydder («The Verminator») med hentesveis og high tech-utstyr, sørger for en obligatorisk dose action.

Mye av den opprinnelige humoren er inkludert i filmversjonen, men poengene som gjør «Over hekken» skarp, original og treffende i tegneserieform, blir overdøvet av alt annet og glattet ut i filmversjonen.

Litt humring

Foto: Universal Pictures InternationalFoto: Universal Pictures International

Når det er sagt så kan enkelte av RJs slengbemerkninger i filmen skape litt humring. Som den om at mennesker kjører stadig mer bil fordi de gradvis er ferd med å miste evnen til å gå.

Et nattlig og grundig planlagt matraid i et av forstadshusene har også en håndfull fine og oppfinnsomme gags.

Et par filmreferanser - som at en forelsket hannkatt fortvilet roper «Steeellaaaaa!», eller at en pungrotte stønner «Rosebud» når han (nok en gang) faker sin egen død - virker derimot påklistrede og ikke imponerende originale.

Det er mulig du liker «Over hekken» dersom du likte

«Over hekken» forsøker å more både store og små, en taktikk flere animerte storfilmer har lykkes godt med i senere år, for eksempel «Shrek 2», «De utrolige», «Nemo» og «Wallace&Gromit: The Curse of the Were-Rabbit».

Denne gangen blir resultatet dessverre et halvhjertet kompromiss som ikke helt treffer noen av målgruppene på hjemmebane.

(Jeg så for øvrig filmen i en sal full av barn. De satt ganske så stille, men unga jeg kastet et blikk mot så ut til å kjede seg kraftig heller enn å være stumme av spenning og beundring.)

Foto: Universal Pictures InternationalFoto: Universal Pictures International

Christopher Nielsen kjørte beinhardt på å drite fullstendig i unga, og beholde sitt tegnede univers rått i overgangen fra papir til lerret da han lagde «Slipp Jimmy Fri!». Det virker ikke som om Michael Fry og T. Lewis har hatt liknende integritet under filmatiseringen av «Over hekken». Ingen av dem er i alle fall kreditert for manus, kun for karakterene. De har nok hatt mer av RJs kyniske matvett enn Vernes samvittighet, tatt honoraret og beina til skogs.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus