Du kan ikke gjemme deg

Tenk deg et samfunn der det er umulig å gjemme seg. Uansett hvor du beveger deg overvåkes og registeres dine handlinger og bevegelser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg har laget en liten historie for å illustrere hvordan hverdags- overvåkingen griper inn i en helt vanlig dag. De tallene du ser i teksten, angir tidspunkter hvor jeg overvåkes, eller legger igjen informasjon som senere kan hentes frem.

En helt vanlig dag

Jeg tar t-banen fra Helsfyr og ned til Jernbanetorget t-banestasjon. Før jeg går på banen

(1)

og når jeg går av

(2)

, fanges jeg opp av kameraer som er plassert på perrongene.


Fra t-banestasjonen på Jernbanetorget, går jeg inn på Trafikanten for å fornye månedskortet mitt. Månedskortet betales med VISA

(3)

. Igjen filmes jeg

(4)

.

Jeg går deretter over Jernbanetorget for å ta bussen min. På veien registreres jeg av kameraer som er strategisk plassert på torget

(5)

. Når jeg betaler billetten på bussen, ser jeg rett inn i et kamera inne i hjørnet

(6)

.

Vel inne på bussen sender jeg en sms til min sjef for å fortelle at jeg blir ett kvarter forsinket

(7)

. Sjefen sender en sms der han forteller at han er en time forsinket.

På jobben låser jeg meg inn med nøkkelkortet mitt

(8)

, og taster koden til hoveddøren

(9)

, som forøvrig også er videoovervåket

(10)

.

Jeg setter meg ned ved arbeidsplassen min og sjekker eposten

(11)

. En av epostene jeg har fått, er en hastesak, og jeg svarer umiddelbart på den

(12)

. Deretter sjekker jeg de siste nyhetene på de største nettavisene i Norge og i utland

(13)

. Nettavisene kan fortelle at skattelistene er lagt ut, og at jeg nå kan sjekke naboens inntekt

(14)

.

Som vanlig mottar jeg og tar jeg en haug med telefoner i løpet av arbeidsdagen

(15)

.

Mot slutten av arbeidsdagen får jeg uvanlig dårlig tid, og må ta taxi hjem. Jeg setter meg inn i den kameraovervåkede taxien

(16)

og gir sjåføren VISA-kortet mitt

(17)

.

Vel hjemme ser jeg at jeg har fått post fra CreditInform. De kan fortelle at jeg har blitt kredittvurdert av DNB Nor

(18)

.

Rundt klokken åtte på kvelden, får jeg en telefon

(19)

fra en venn med spørsmål om jeg kan hjelpe ham med å flytte en vaskemaskin. Jeg hiver meg inn i bilen og kjører til Sandvika, hvor han bor. På veien må jeg gjennom den kameraovervåkede bomringen

(20)

. Jeg har selvsagt Autopass, så jeg kjører rett gjennom

(21)

.

Jeg tenker jeg setter strek der. Jeg har fått frem poenget mitt.

Vi synes det er greit


Våre bevegelser kartlegges fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden. Selv om denne overvåkingen ikke når helt opp til George Orwells spådommer i den dystre fremtidsromanen «1984», er den likefullt til stede.

Problemet med overvåking (og kanskje også poenget), er at vi ikke merker noe til det. Du tenker ikke over at når du drar VISA-kortet, så registreres informasjon om hvor du handler, hva du har kjøpt og hvor mye du brukte.

Overvåkingskameraer er du så vant til at du knapt nok skjenker det en tanke når du går forbi et.

Ei heller tenker vi noe særlig på at selv når du ikke snakker i mobilen, både sender den og mottar informasjon konstant. Mobiltelefonsystemet vet hele tiden hvor du er.

Dette er selvsagt nyttig, og det er her noe av kjernen ligger: At det er nyttig.

Vi tenker at så lenge det brukes til noe positivt, så er det greit. Vi tenker ikke over at informasjonen kan misbrukes. Sannsynligvis misbrukes det heller ikke, men legger vi sammen all overvåkingsinformasjon som samles inn i løpet av en vanlig dag, er det snakk om store mengder informasjon.

Men det er selvsagt greit, for JEG har jo ikke noe å skjule ...

Personvernpolicy