Har oppskrift for lavt sykefravær
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er levert av Newswire.
Mens sykefraværet kryper oppover og politikere og arbeidsgivere krangler om hvem som skal ta regningen, har Telenor hatt et bemerkelsesverdig lavt sykefravær over lengre tid.
- Det går an å få bukt med høyt sykefravær hvis ledere og mellomledere tar oppfølgingen av den syke på alvor, sier Randi Holtermann Foss i Hjelp 24, landets største bedriftshelsetjeneste.
Intervjues
Sykefraværet for landet under ett er for tiden 7,4 prosent, mens Telenors 8200 Norges-ansatte har ligget rundt 4,5 prosent de tre siste årene. Også langtidsfraværet er betydelig lavere i Telenor. Antall fraværsdager ut over arbeidsgiverperioden har de tre siste årene vært under halvparten av landsgjennomsnittet.
Holtermann Foss og Hjelp 24 bistår Telenor i arbeidet med å holde fraværet lavt.
En del bedrifter legger oppfølgingsplanene i skuffen istedet for å følge dem opp, sier Randi Holtermann Foss.
- Et viktig arbeidsredskap er å dokumentere underveis. Blant annet intervjuer vi ansatte som har vært syke og spør om hvilken oppfølging de fikk av sin leder. En bedrift kan ha det beste verktøyet for å få ned sykefraværet, men det hjelper ikke hvis det ikke brukes, sier Holtermann Foss, som er spesialist i arbeidsmedisin.
Hjelp 24 har jobbet etter samme mal for Eniro/Findexa, som blant annet står bak Telefonkatalogen, Gule Sider og søkemotoren Kvasir. Resultatet er det samme positive, med en drastisk reduksjon i sykefraværet på 2,9 prosentpoeng i perioden 2002-2005.
Driller sjefene
Ønsket oppfølging kan blant annet bestå i en telefon for å høre hvordan det står til, spørre om den syke er frisk nok til å ta en tur innom for å si hei og oppdatere seg, sende blomster til sykesenga eller avlegge sykevisitt hvis den ansatte ønsker det.
- Det er viktig å holde kontakten slik at den ansatte føler at han er en del av bedriften. Total isolasjon fra jobben kan bidra til unødvendige psykologiske sperrer mot å komme tilbake, sier Holtermann Foss.
En annen viktig måte å få ned sykefraværet på er å drille lederne i hva som skal gjøres når noen melder seg syk.
Langsiktighet og gjentatt kursing er nødvendig for å få inn rutinene, understreker spesialisten i arbeidsmedisin. Det skal være kortest mulig vei til utarbeiding av oppfølgingsplan, informasjon om mulige støtteordninger og vurdering av resultater. Samtidig skal man foreslå tiltak, følge opp at tiltakene utføres og at de har effekt.
- Bedriftshelsetjenesten har her en nøkkelrolle. Det er viktig at administrasjonen av sykefravær ikke tar for mye av lederens tid, sier Holtermann Foss.
Puttes i skuffen
Loven tilsier at det skal lages en oppfølgingsplan etter seks ukers sykefravær.
- Men mange bedrifter lar den ligge i skuffen uten å følge opp. Eller venter med å lage en til trygdekontoret etterlyser den, sier Holtermann Foss.
Illustrasjonsfoto fra Telenors lokaler på Snarøya (Foto: Stein Ove Korneliussen>).
Hun tilskriver suksessen i Telenor og Eniro/Findexa bedriftenes ledelse og deres tette samarbeid med de ansatte.
- Systemet fungerer først og fremst fordi den øverste ledelsen går inn for det. I Telenor og Findexa spørres lederne om oppfølgingsplan uansett, vi venter ikke på trygdekontoret, sier hun.
En viktig del av jobben er å få ledere til å skjønne at det er god økonomi i å få ned sykefraværet.
- Merkostnadene er ofte større enn mange ledere er klar over. Et sykefravær berører gjerne flere enn den som er syk, det forårsaker mye administrativt arbeid, og vikaren gjør kanskje en litt dårligere jobb på grunn av manglende erfaring, sier Holtermann Foss.
