Vil de vekke tigeren til live igjen?
Engang var den tasmanske tigeren spredt over hele den australske regionen. I disse dager er det sytti år siden det siste kjente eksemplaret døde, i fangenskap i Hobart Zoo på Tasmania.
Den tasmanske tigeren var ikke egentlig en tiger. Det dreide seg om hundelignende pungdyr, med lange, stive haler og store hoder. Det latinske navnet Thylacinus cynocephalus, betyr punghund med ulvehode. Tilnavnet tiger fikk arten på grunn av sine karakteristiske brune striper på rygg og hale.
Arten hadde eksistert i 25 millioner år, og var nærmest som en levende fossil å regne da aboriginere for omlag 4000 år siden introduserte hunden til Australia. Dermed ble den tasmanske tigerens skjebne beseglet. Etter hvert som hundene forvillet seg og spredte seg over kontinentet, ble antallet tigre færre og færre. Rundt år 0 mener man at den siste tigeren døde ut på fastlandet.
Men på Tasmania levde dyrene fortsatt i beste velgående helt fram til den britiske koloniseringen skjøt fart på attenhundretallet. Da kom den tasmanske tigeren stadig i konflikt med bøndene på grunn av sauedrap. Den ble skutt, forgiftet og gasset i hjel. Og til sist var arten nærmest utdødd.
Benjamin - den siste tasmanske tiger
Det siste kjente eksemplaret ble tatt til fange sammen med mor og søsken i 1924. Tigerungen fikk navnet Benjamin, selv om det etter hvert viste seg at det egentlig var en hunn. Dessverre levde ikke Benjamin noe lykkelig liv i fangenskap. Hun led av omsorgssvikt, uten skjerm mot kulde, tvunget til alltid å sove utendørs.
Det eneste kjente filmopptaket av Benjamin er en 52 sekunder lang film fra 1933. Kvaliteten på opptaket er så som så. Bildet er svart-hvitt og kornete. Og i tillegg var kameramannen David Fleay ikke særlig stødig på hånden (muligens fordi tigeren bet han i baken rett før opptaket startet). Men filmen viser den aller siste tasmanske tigeren, der den krampeaktig og apatisk beveger seg rundt i sin innhengning i Hobart Zoo.
Artikkelen fortsetter under annonsenBenjamin døde tre år senere. Den 7. september 1936. 70 år siden i går.
Det var det siste kjente levende eksemplaret av arten.
Eller var det egentlig det?
Utlovet dusør
Selv om den tasmanske tigeren offisielt regnes for å være utdødd, kommer det stadig inn rapporter om nye observasjoner av dyret. Tidlig i 2005 tok en tysk turist angivelig digitale bilder av den tasmanske tigeren, men autentisiteten til bildene har ennå ikke blitt verifisert.
I mars i fjor gikk også den australske magasinet The Bulletin ut med en dusør på 1,25 mill australske dollar (tilsvarende 6,65 mill norske kroner) til den eller de som kunne bevise at arten fortsatt var i live. Fristen for utbetaling av denne dusøren gikk ut 30. juni 2005. Inntil nå har ingen krevd dusøren utbetalt.
Artikkelen fortsetter under annonsenLikevel tyder mye på at arten fortsatt var i live på Tasmania så sent som på sekstitallet, da to ledende australske forskere på utrydningstruede dyrearter, Dr. Eric Guiler og David Fleay, tok turen til Tasmania og avdekket både mulige spor samt det man antok var lyden av den tasmanske tigeren. I tillegg snakket forskerne med flere tasmanere som mente de hadde sett dyret.
Artikkelen fortsetter under annonsenMuligens var det alle disse observasjonene som var bakgrunnen til at den tasmanske tigeren først ble erklært utdødd i 1986. Fram til da var statusen «utrydningstruet».
Forsøk på kloning
I 1999 startet forskere ved Det australske museet i Sydney forsøk med å klone den tasmanske tigeren. Planen var å vekke arten til live igjen innen 2010. Forskerne hentet DNA fra en unge som hadde ligget på sprit i museet siden 1866. Dessverre viste det seg at kvaliteten på DNAet ikke var god nok, og forsøket ble offisielt avsluttet i februar 2005.
Likevel er ikke løpet endelig kjørt for å klone fram en ny tasmansk tiger. Til avisa ABC, New South Wales sier mannen som i 1999 først fremmet ideen, professor Mike Archer at «teknologien forbedres stadig, og jeg mener det er vår plikt å fortsette arbeidet med å utvikle den teknologien vi trenger for å klare dette.»
Artikkelen fortsetter under annonsenSpørsmålet mange likevel stiller seg er om det vil være verdt å bruke så mange ressurser på å klone fram et dødt dyr, når man heller kunne brukt pengene på å ta vare på den natur og de dyrearter som faktisk ekisterer på jorda i dag.
Mer om den tasmanske tigeren.
Kilde: Wikipedia, Forskning.no, The Bulletin, National Geographic, austmus.gov.au