Snakker med djevelen, igjen

En av Amerikas fineste låtskrivere vil snakke med djevelen, igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jason Molina er en kar man gjerne ser for seg sitte ute på verandaen med en rusten holk av en gitar og en flaske bourbon som eneste solide selskap. Det er solnedgang og den guloransje natthimmelen avspeiler fargene til hans altfor innrøkte fingrer.

Forsiktig slår han det første grepet på kassen. Lyden er både gammeldags, skranglete og upolert. Når Molina starter syngingen åpenbarer det seg at stemmen hans deler nettopp de samme kvalitetene. Mus og fugler skvetter til når låtens første sørgmodige setning river gjennom luften: «Everything in its place, The world does have to end in pain» (Steady Now).

Americana


For de som ikke vet det allerede, var Jason Molina den udiskutable frontfiguren i det mørke og gotiske americana-bandet Songs:Ohia. Gruppen leverte en rekke knallskiver i perioden 1997-2003, og jeg må få påpeke at det finnes få gode unnskyldninger for å la de ligge urørt i platebutikken.

Molina stiftet senere Magnolia Electric Co. og med «Fading Trail» har vi nå allerede kommet frem til bandets tredje ordentlige utgivelse. Kontoen åpnet friskt med live-platen Trials & Errors (2005), som på mange måter ble en herlig prelude til noe mer ujevne «What Comes After the Blues» (2005).

Neil Young


I forhold til sin forgjenger har tempoet på Fading Trail blitt senket enda noen hakk. Men musikken røres fremdeles rundt i et umiskjennelig velkjent Molina-terreng. Alt av Magnolia Electric-musikk tuftes på amerikansk vise- og country-tradisjon. Med sitt mørke og dunkle tilsnitt, vil det ikke minst kunne relateres til Neil Young på de fleste plan.

Særlig gjelder dette vokalmessig, der Molina har et uttrykk som etter alle solemerker må kunne assosieres med den noe aldrende canadier (da selvsagt i en litt yngre versjon).

Tre sessioner


Innholdet på Fading Trail består av opptak fra tre forskjellige innspillinger gjort gjennom de siste årene. Deriblant har noen av kuttene blitt til i Elvis-spirituelle lokaler i legendariske Sun Studio, Memphis, Tennesse. Dette faktumet gir seg tydelig til kjenne ved at platen går gjennom noen kosmetiske forandringer underveis.

I første rekke snakker vi om rent klangmessige variasjoner. Men også stilen og uttrykket forandrer seg. Tekstfragmentet i starten av første avsnitt har jeg for eksempel hentet fra sangen «Steady Now». Et lavmælt og akustisk spor med gitar, klagende sang og noe selvdepressivt innhold. Sammen med «Spanish Moon Fall And Rise» møter vi kun Molina og kassegitaren, og dette er de to eneste låtene der dette er tilfelle.

Tristesse

Liker du Magnolia Electric Co. er det godt mulig du også kan like:

- Neil Young

- Songs:Ohia

- My Morning Jacket

Mørkt og depressivt er det forsåvidt på hele platen igjennom. På de fleste av låtene her er likevel backingbandet mer deltakende i tristessen, selv om de fremdeles spiller sin vante (rent utfyllende) rolle til Molinas dominerende sang og gitarspilling.

Med en lengde som knapt strekkes lenger enn en godt fyldig EP (28 minutter), blir det likevel vanskeligere å få et lidenskapelig forhold til Fading Trail.

Særlig når noe av materialet ikke holder mer en okei standard. Kanskje har han spart noen av de beste låtene til sitt andre soloalbum som blir gitt ut paralellt med denne? (Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go). Det gjenstår å se.

En pent supplement


Halvskumle «A Little At A Time» og folk-rockeren «Montgomery» når da ikke helt opp i den sammenheng. Når opp gjør derimot de to akustiske avslutningssporene, rockerne «Talk To Me Devil, Again» og «Don't Fade on Me» samt den sørgmodige orgelhymnen «The Old Horizon», der en gråtkvalt Molina synger bedre enn noen gang før. Sjelvende, vakkert og troverdig.

Selv om det kanskje ikke er en absolutt nødvendig anskaffelse står da Fading Trail likevel frem som et pent supplement til resten av Songs:Ohia/Magnolia Electric-diskografien. Muligens en smule forgjengelig i det store og hele, men likefullt blir dette nok et bevis på at Jason Molina er en av de mest interessante låtskriverne der ute.

Låter:

Don't Fade On Me
Montgomery
Lonesome Valley
A Little At A Time
The Old Horizon
Memphis Moon
Talk To Me Devil, Again
Spanish Moon Fall And Rise
Steady Now

Hjemmeside: Magnolia Electric Co.

Mer i Magasinet Neste Klikk:

Musikk
Plateanmeldelser

ABC Startsiden:


Musikk
Musikkanmeldelser

Personvernpolicy