Nordmann skal stoppe den globale oppvarmingen

Oppfinner Torfinn Johnsen vil stoppe den globale oppvarmingen ved hjelp av sin biomembran. Her er han på konferansen «African Green Revolution» i Oslo fredag (Foto: Stein Ove Korneliussen).

- Dette er verdens største miljøoppfinnelse noen gang. Biomembranen vil kunne stoppe den globale oppvarmingen og føre det globale klimaet til det nivået det var på 50- og 60-tallet, sier Torfinn Johnsen overbevisende og ubeskjedent.
- Den globale oppvarmingen skyldes hovedsakelig CO₂. Naturen selv står for 95 prosent av CO₂-utslippet til atomsfæren, mens fem prosent av utslippene er menneskene skyld i. Hvis vi skal redusere utslippet til atmosfæren er det mye mer vikrningsfullt å redusere de naturlige utslippene enn de menneskeskapte, sier Johnsen og kaster dermed en brannfakkel inn i miljødebatten.

Nigerias president med som kompanjong

- Vi har gjennomført forsøk på farmen til president Olesegun Obasanjo i Nigeria. Resultatene derfra viser at vi har redusert vanningsbehovet fra over to liter per døgn til under en halv liter, forteller Johnsen.

Resultatene derfra har vært så lovende at president Obasanjo har bedt om å få være med som kompanjong. Han har sittet som president i åtte år, og hvis han ikke blir gjenvalgt, går han av som president neste år.

Vi fikk møte Jimmy Ongulela, som er president Obasanjos forretningspartner. På spørsmål om hvilke konsekvenser dette kan få for Nigeria, svarer Ongulela :

Jimmy Ongulela vil snarest ta i bruk biomembranen i Nigeria (Foto: Stein Ove Korneliussen).

- Det vil bety mer mat. Mer mat betyr mer liv. Liv avhenger av mat, vet du. Med membranen kan vi øke matproduksjonen med 70 prosent. Under forsøkene økte vi produksjonen fra 43 maiskolber til 63 maiskolber når vi brukte biomembranen. I tillegg ble de enkelte maiskolbene også større.

- Membranen gjør at vi kan så og høste to ganger per år istedenfor én.

- Vi ønsker å inkorporere biomembranen i landbruksprogrammet. Jeg har skrevet brev til landbruksministeren i Nigeria, der vi ber om å få membranen inn i landbruksprogrammet. Det vil bety at myndighetene kjøper biomembranen fra oss, og gir det videre til bøndene.

På spørsmål om hvor hurtig det kan skje, svarer Ongulela:

- Vi er klare til å kjøpe, vi bare venter på at Torfinn skal sette i gang masseproduksjon. Forhåpentligvis skjer dette i løpet av september.

Kan tilpasses

Membranen kan skreddersys til ulike klima- og vekstforhold. Ifølge Johnsen finnes det to membrantyper: absorberings- og refleksjonsmembran. Den sistnevnte reflekterer sollyset, mens absorberingsmembranen absorberer sollyset. Innenfor disse finnes flere ulike varianter, som blant annet skiller seg fargemessig fra hverandre.

Oppfinnelsen kan brukes ulike steder. Blant annet kan den brukes i varme himmelstrøk. I meget varme områder sørger biomembranen for å reflektere mye av sollyset, og bidrar dermed til å senke bakketemperaturen med opptil flere grader. Og ikke minst så sørger membranen for å holde lenger på vannet i varme strøk.

- Dette vil føre til økte avlinger, sier Johnsen.

Slik virker biomembranen

- Biomembranen funger ved at den senker eller øker overflatetemperaturen i bakken. Samtidig vil den organiske omsetningen reduseres, og dermed også CO2-utslippet til atmosfæren.

Bestanddelene i biomembranen er hemmelig, men Johnsen forteller at membranen er en væskeoppløsning som inneholder vann og tørrstoff. Tørrstoffet, som består av organisk materiale, utgjør tre prosent av biomembranen, mens vann utgjør resten.

Denne oppløsningen sprøytes på bakken og danner en svampstruktur i den øvre delen av jorden.

Johnsen understreker at biomembranen også kan brukes i kalde strøk, som for eksempel i Norge, hvor den kan brukes til å heve bakketemperaturen. I kalde strøk har membranen motsatt effekt ved at den absorberer mer av sollyset.

- Vi gjennomførte forsøk i Rogaland i sommer, hvor vi lyktes med å heve jordoverflatetemperaturen med hele 10 °C. Fem centimeter ned i bakken var temperaturøkningen på 3 °C, mens økningen var på halvannen grad 10 centimenter ned i jorda, forteller han.

Vil kunne gi økte avlinger

Trond Børresen, professor i agroøkologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap sier følgende om temperaturøkningen:

- Dersom en klarer å øke gjennomsnittstemperaturen med 10 °C i jordsmonnet, vil det bety at en kan dyrke nye sorter som en ellers ikke ville kunnet dyrke i Norge.

- Avlingene vil bli større. Enkelte sorter kan kanskje høstes to ganger per år istedenfor en, for eksempel noen salatsorter. Dessuten vil en antakeligvis kunne dyrke i nye områder som tidligere var mindre egnet, sier Børresen.

Børresen som presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag, tar forbehold om at dette gjelder gjennomsnittstemperaturer:
- For hvis dette er maksimumstemperaturer, stiller saken seg litt annerledes. Vi vil fremdeles få en effekt, men den vil være mindre enn dersom det var snakk om gjennomsnittstemperaturer, forteller Trond Børresen.