Solskinnspop fra regnværsby

Bergensbandet Popium følger sin faste formel og byr på sukret popmusikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

At solskinnspop av dette formatet kan komme ut av vestlandets regnfyllte hovedstad kan sikkert virke underlig for mange, men som bergensere flest er ensemblet Popium langt fra noen hengehuer. Og har man i tillegg en av Norges dyktigste popsmeder med på laget vet man at det aldri kan gå fryktelig galt.

Frank Hammersland har gjentatte ganger vist seg å ha en eksepsjonell evne til å grave frem iørefallende og svært allsangvennlige melodier, både som soloartist, under Pogo Pops-fanen og på de tidligere utgivelsene med dagens band Popium.

I kjent stil

«The Miniature Mile» er det fjerde albumet i rekken for Popium og har faktisk vært klar for utsalg relativt lenge. Men på grunn av comebacket til Pogo Pops tidligere i sommer, måtte det en aldri så liten utsettelse til.

Nå er den derimot å finne i butikkene og det er ingen overraskelse at bandet stort sett følger den samme oppskriften som de har fulgt på deres tidligere plater.

For «The Miniature Mile» inkluderer ti relativt vennlige popmelodier med både klappende hender, sprudlende who-ho-hoos og nynnbare refrenger, som fremføres med saftige smil om munnen.

De tre B'er

Mye fokus rettes naturlig nok mot Hammersland gjennom hans rolle som både låtskriver og vokalist i bandet. Men han er på ingen måte den eneste kreative kraften i gruppen. For alle medlemmene har lang fartstid i bransjen, deriblant i slike klassiske rockeband som Chocolate Overdose og Barbie Bones. Grunnmuren er som vi måtte forvente gitar, trommer og bass, men flere av låtene blir også sukret over med fagre og stemningsfulle strykere.

Man kan selvsagt kritisere Popium for å mangle den helt store spennvidden i sitt materiale.

Noen vil kanskje også si at deres nye skive bare presenterer resirkulerte melodier.

Det er selvsagt å dra det vel langt, men bandets fascinasjon for de tre B'er (Beatles, Byrds og Bowie) er like tydelig nå som før, noe som nok er med på å understreke inntrykket av at bandet til en viss grad gjentar seg selv her.

Færre knallåter

På de forutgående Popium-platene har det gjerne vært en eller to låter som virkelig skiller seg ut som kronen på verket (dog ikke på debuten der det formelig flommet over av slike godsaker). Nå mangler muligens de helt enorme toppsporene denne gangen, men jeg må si at både «Afterglow» og «The Comeback Kid» etter hvert nærmer seg en slik status her i gården.

Det går faktisk rasende kjapt å høre gjennom Miniature Mile. Når et grandiost strykeorkester samt mye fyrig gitarspilling avslutter den storslåtte Bowie-klonen «The Long Run», tikker vi da heller ikke inn på stort mer enn halvtimen.

Om du liker Popium er det godt mulig du også liker:

- The Beatles

- David Bowie

- Oasis

Tiden går som kjent også raskere i godt selskap og ikke minst gjelder dette når man har fengende melodier som «Anchor Down», «Some Other Day» og «Depending On You» på øret. I motsatt ende av skalaen finner vi en litt for simpel Beatles rip-off med tittelen «How To Come Up From Going Under», som utvilsomt må regnes som den største skivebommen her.

Likevel trivelig

Nå har jeg ingen tro på at Popium vil gå gjennom særlige musikalske forandringer i fremtiden. Bergenskompisene gjør sin faste greie og har sannsynligvis kommet så langt med musikken som de mener det er grunnlag for. Så trenger man da heller ikke klage altfor høylydt.

«The Miniature Mile» er på langt nær en perfekt utgivelse, men den inneholder et knippe sanger som (potensielt, får vi vel si) makter å spre god stemning, får smilemusklene til å jobbe og det lystige humøret til å bre seg.

Låter:

Anchor Down
Afterglow
The Comeback Kid
Happy To The Core
The Miniature Mile
How To Come Up From Going Under
Sugarcoated
Some Other Day
Depending On You
The Long Run

Hjemmeside: Popium

Mer i Magasinet Neste Klikk:

Musikk
Plateanmeldelser

ABC Startsiden:


Musikk
Musikkanmeldelser

Personvernpolicy