Hva er bits og bytes og sånn?

For uinnvidde er dataverdenen er et sammensurium av mistenkelige og komplett uforståelige uttrykk. Få en oppklaring her.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


Databransjen elsker forkortelser, og det finnes knapt den komponent eller teknologi som ikke har sin egen forkortelse. For eksempel så vet jo alle at ISDN betyr «Integrated Services Digital Network» og at RAM er det samme som «Random Access Memory» (ja, særlig).

Personlig kan jeg ikke fatte at ikke markedsfolkene tar seg av navnene, i stedet for at nerdete datafolk skal hoste opp det ene ordet og forkortelsen mer uforståelig enn det andre.

Du MÅ bare være en dataperson når du i det hele tatt er i stand til å finne opp et navn som «Integrated Services Digital Network». For alle oss andre er det jo komplett uforståelig, på linje med «Ijn3546jjbbndf&».

Apropos ord og uttrykk. Hvis du har brukt en datamaskin i mer enn fem minutter, så har du nok også vært borti uttrykkene bits og bytes. Både RAM og harddiskstørrelser måles i bytes, det samme gjelder filstørrelser.

Nå skal jeg fortelle hvordan det hele henger sammen.

Bits

Vi er alle enige om at for å kunne gjøre beregninger, trenger vi tall, ikke sant? Enten vi skal regne ut vinkelen i en trekant, eller vi skal summere hvor mye regningene utgjør denne måneden, bruker vi titallsystemet. Det vil si at vi bruker tallene fra 0-9 for å gjøre de beregningene vi trenger.

Men i en datamaskin er det litt annerledes, en datamaskin bruker nemlig det vi kalles for totallsystemet. I dette systemet finnes bare to verdier: 0 og 1. Et vanligere navn er muligens «det binære tallsystemet».

Ordet «bit» er en betegnelsene på ett av disse tallene, altså 0 eller 1. Vi kan derfor si at datamaskinen kommuniserer ved hjelp av bits. Bits er den minste dataenheten.

Beregningene foregår ved at datakomponenten slår strømmen av og på. 0 betyr at datamaskinen kutter strømmen og 1 betyr strøm på.

Er du med? Ok, da går vi videre.

Bytes

En byte er en samling bits. Selv om det finnes variasjoner, sier vi at det i 1 byte finnes 8 bits.

Et tastaturtegn er på 1 byte, som igjen vil si 8 bits.

Bitkoden for bokstaven A kan dermed se slik ut: 0 1 0 0 0 0 0 1.

Når du skriver bokstaven A på tastaturet, sendes følgende strøm rundt i datamaskinen:

av - på - av - av - av - av - av - på

... og bokstaven A dukker opp på skjermen din.

Kilobyte, megabyte og gigabyte

Begrepene kilobyte, megabyte og gigabyte brukes som angivelse av datamengde eller lagringskapasitet.

Filstørrelser oppgis som oftest i kilobyte (eller megabyte), mens størrelsen på datamaskinens internminne gjerne angis i megabyte. Dagens harddisker har størrelser på mange gigabyte.

Kilo betyr tusen, mega betyr million, mens giga betyr milliard. Dermed skulle en tro at 1000 byte blir en kilobyte. Vel, siden vi snakker om data, er det likevel ikke så enkelt. I datasammenheng betyr kilo 1024. Mega blir dermed 1024x1024, mens giga blir 1024x1024x1024.

På dataspråket sier vi at:
1 gigabyte = 1024 megabyte = 1048576 kilobyte = 1073741824 byte

I praksis sier vi at:
1 gigabyte = 1000 megabyte = 1000000 kilobyte = 1000000000 byte

Dette gjør vi rett og slett for å gjøre hverdagen litt enklere for oss selv.

MHz og prosessorer

Vi har prosessorer med ulike hastigheter. De vanligste i dag er 64-bit. Det vil si at prosessoren er i stand til å bearbeide 64 bits samtidig, dvs. 64 nuller eller enere.

I tillegg måles jo prosessorer i MHz, som forteller oss hvor fort prosessoren bearbeider data.

Altså: prosessorens tall for bits forteller oss hvor mange bits den kan behandle samtidig. Klokkefrekvens (MHz) forteller oss hvor hurtig disse behandles i prosessoren.

Kilobit per sekund

Kilobit per sekund (forkortet kbps) og angir hastighet i form av hvor mye data som kan overføres per sekund via f.eks en ADSL linje.

Forkortelser

Bit: b
Byte: B
Kilobyte: KB
Megabyte: MB
Gigabyte: GB
Megahertz: MHz
Kilobit per sekund: kbps

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost. Send gjerne med et bilde som jeg kan ta med i artikkelen.

Personvernpolicy