Derfor får vi dyrere strøm

Høye strømpriser synes uungåelig. I store deler av Norge er det nå tørrere enn på mange år. Enkelte steder er det registrert den laveste grunnvannsstanden på 30 år.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge Norges vassdrags- og energiverk må det komme uvanlig mye nedbør i disse områdene før situasjonen kan normaliseres.

Ved utgangen av uke 33 var fyllingsgraden i norske magasin 59 prosent. Medianverdien for tilsvarende tidspunkt i årene 1990 til 2005, var 84,2 prosent.

Det blir stadig mindre vann i vannmagasinene. Ved utgangen av uke 33 var fyllingsgraden i norske magasin 59,0 prosent. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat.Det blir stadig mindre vann i vannmagasinene. Ved utgangen av uke 33 var fyllingsgraden i norske magasin 59,0 prosent. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat.


Prisene ved den nordiske kraftbørsen fortsatte å stige, og i Sør-Norge ble gjennomsnittspreisen 51,4 øre i uke 33.

De stigende strømprisene skyldes ifølge NVE først og fremst at det har vært lite snø i vinter, samt at det har regnet mindre enn forventet gjennom sommeren. Dette har ført til lave tilsig i sommer. Varmen i juli, spesielt på Østlandet, har ført til høy grad av fordampning fra vannmagasinene. Disse faktorene gjør at nivået i vannmagasinene er lavere enn normalt.

Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas under et presseseminar om kraftsituasjonen i Norge (Foto: Stein Ove Korneliussen).Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas under et presseseminar om kraftsituasjonen i Norge (Foto: Stein Ove Korneliussen).

- For at fyllingsgraden skal bli som normalt, trenger vi minst ett par måneder med nedbør, sa Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) under et presseseminar fredag.

Vi må forholde oss til andre land

Men vi er også prisgitt faktorer i andre deler av Europa. For eksempel så har Sverige opplevd stans ved flere kjernekraftverk, noe som har ført til at de har importert mer strøm enn normalt fra Norge.

I tillegg har det vært problemer med ulike rørledninger og installasjoner i andre deler av Europa, som også har påvirket strømprisen i Norge.

Siden Norge nesten i utelukkende grad baserer seg på vannkraft, er vi spesielt sårbare overfor tørke og variasjoner i nedbørsmengder. Vi i Norge er glade i å sammenligne oss med Sverige, men når det gjelder kraft, er ikke det mulig. Sverige bruker også vannkraft, men i tillegg har de flere kjernekraftverk.

Hvorfor vi eksporterer strøm

Neste Klikk ba informasjonssjef Irene Meldal i Statnett på enkelt vis forklare hvorfor Norge eksporterer strøm når man vet at vi kan komme til å få problemer med strømleveransen.

Kraftbørs


Markedsplass for organisert omsetning av elektrisk kraft. Den norsk-svenske kraftbørsen drives av Nord Pool ASA, som eies med en halvdel hver av Statnett og Svenska Kraftnät.

Kilde: Statnett.

- Hvorvidt vi importerer eller eksporterer er et spørsmål om tilbud og etterspørsel. Vi har et felles nordisk kraftmarked. Dette markedet er rett og slett en kraftbørs, der produsenter og forbrukere er aktører. Siden dette er et felles nordisk samarbeid, så vet ikke aktørene hvem de selger til. Strømmen legges ut for salg, så er det noen som legger inn bud. De vet ikke om strømmen selges til en norsk eller utenlandsk aktør - det vil si at de ikke vet på forhånd om det går til eksport eller om det er en norsk aktør som kjøper den, sier Irene Meldal.

På spørsmål om vi har nok kraft i Norge, svarer Meldal:

- Vi har ikke bygget ut nok kraft i Norge til selv å dekke forbruket i et normalår. Et normalforbruk på ett år i Norge, er 125 TWh. Samtidig produserer vi rundt 119 TWh. Et vanlig år med helt vanlige nedbørsmengder og temperaturer, er vi altså helt avhengige av import.

Er det sesongvariasjoner med hensyn til import og eksport?

- Dette varierer med mange andre ting enn årstid. Som du sikkert vet så avhenger det naturligvis av fyllingsgraden i vannmagasinene, men det avhenger også av hvordan markedsforholdene i de andre landene er.

Hvordan varierer det gjennom døgnet?

- En typisk sommerdag et helt vanlig år så importeres det på natta og eksporteres på dagen. Ser vi døgnet under ett, vil det bli litt mer eksport enn import. Siste syv dager hadde Norge omtrent like mye import som eksport. Mer konkret så eksporterte Norge 175 000 kWh og importerte 174 000 kWh, sier hun.

- På vinteren er det litt annerledes. Vi har vi lengre importperioder, og resultatet blir at vi har netto import, avslutter Meldal.

Begrepsforklaringer:


kWh - En kilowattime er like mye energi som brukes når en vifteovn på 1.000 watt står på i en time. Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus regnes å være rundt 25.000 kilowattimer i året. Det er lavere i leiligheter.

TWh - En terawattime er en milliard kilowattimer. Dette er omlag så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år. I Oslo blir det brukt nesten 9 TWh elektrisk energi hvert år, mens det i Norge ble brukt totalt ca. 125 TWh i 2001.

Kilde: Statnett.


Personvernpolicy