Derfor får du gåsehud

Gåsehud har faktisk en funksjon. Eller hadde.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ole er håpløst masete, for han har sendt meg disse spørsmålene flere ganger:
«Hvorfor får vi gåsehud og hvordan skjer dette?»

Vet du, Ole - gåsehud var faktisk temaet for den aller, aller første artikkelen jeg skrev i «Stein hjelper deg»-spalten. Den gangen handlet det riktignok om hester og gåsehud.

Artikkelforfatteren har gåsehud mens dette skrives.Artikkelforfatteren har gåsehud mens dette skrives.

Gåsehud er ikke bare unyttig tull. I dyreverden er gåsehud faktisk veldig nyttig. Når dyr fryser, reiser hårene (pelsen) seg fra huden. Det blir dermed mer luft mellom pelshårene, og denne luften varmes opp. Luft i pels isolerer som kjent veldig godt. Bare tenk på isbjørnene, Ole.

Men når det gjelder mennesker, så har ikke gåsehud noen kjent større effekt. Det er et evolusjonært «etterheng» fra den tiden da menneskene hadde mer hår, og da vi kunne øke isoleringen ved å strekke hårene. Men siden vi mennesker ikke har særlig med hårvekst, er det aller meste av effekten borte.

Men: Økt bruk av muskulatur i huden når vi fryser, øker også blodgjennomstrømmingen i selve huden. Dette hjelper på å holde varmen.

Gåsehud er et resultat av at tusenvis av små muskeler trekker seg sammen samtidig. Det meste av hudens overflate er dekket av små hår. Rundt hårroten finnes det en liten muskel som heter «musculus arrector pili.» Pili betyr hår, og arrector betyr «reise opp.»

Når vi blir utsatt for kulde, får disse musklene beskjed om å trekke seg sammen. Resultatet er at hårene reiser seg, og at det dannes en liten nupp som tilsvarer muskelen til hver hårrot.

Styringen av disse musklene foregår via nervesystemet, og vi vet at dette systemet ikke bare gir gåsehud ved kulde, men også ved for eksempel skrekk eller fare.

Når det var fare på ferde reiste våre behårede forfedre pelsen i for å virke større og for dermed å se mer truende ut overfor fiender.

Kjemiske påvirkninger, sykdommer og narkotika-abstinenser, kan også føre til gåsehud.

Og skal du mase mer nå, Ole, må du love meg å bytte tema. Ok?

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost. Send gjerne med et bilde som jeg kan ta med i artikkelen.


Personvernpolicy