Narkoman med verdighet

Jeg har avtalt å møte Allan. Han er narkoman og selger av magasinet =Oslo. Vi skal møtes på hans faste salgssted, utenfor Nationaltheateret t-banestasjon.

Han sitter sliten på en benk og venter når jeg kommer springende fem minutter etter avtalt tid. Han er en av gamlegutta. Du har kanskje sett ham dersom du tidvis befinner deg i Oslo sentrum.

De som har sett Allan i aksjon, kan bekrefte at han snakker med alt og alle. Om alt. Han har vært en del av bybildet i en årrekke, først som tigger, og siden vinteren i fjor, som selger av =Oslo. Han lovpriser =Oslo for at det har gitt ham muligheten til å slutte med tigging.

- Jeg har vært med fra dag én. Jeg er faktisk registrert selger nummer to, forteller Allan stolt. Han kan berette om kaotiske tilstander den første tiden.

- Første dagen var helt sinnsyk. Vi fikk fem blader hver, som ble solgt unna på sekunder. Per Kristian, som jobber i magasinet, syklet frem og tilbake for å forsyne oss med blader. Det var helt vilt. Jeg husker ikke hva jeg solgte første dagen, men dag to solgte jeg 197 blader. Folk stod rundt meg i flokk konstant, forteller han entusiastisk.

Et alternativ til tigging

=Oslo (uttales «erlik Oslo») skal være en publikasjon primært for osloborgere, om Oslo - fra et gateperspektiv. Målsettingen er at en belysning av Oslos marginaliserte grupper og større fokus på samfunnets glemte og underprioriterte grupper, vil kunne bidra til å sette saken høyere opp på den politiske dagsorden.

- Å selge bladet skal være et alternativ til tigging, sier initiativtaker og ansvarlig redaktør Vibeke Omberg.

Fikk en ny verdighet

Det er lett å merke at Allan har vært i gamet noen år. Ansiktet er slitent, og stemmen er karakteristisk. Likevel er det noe våkent og intelligent over denne mannen, som har meninger om mangt og meget. Diskusjonen går livlig der vi sitter på betongbenken ved teateret.

- Da jeg begynte å selge bladet, var det som en ny verden for meg. Jeg opplevde at folk reagerte veldig positivt. De kommer gjerne bort for å slå av en prat om vær og vind, noe jeg setter stor pris på, sier han. Han er lykkelig for at magasinet har gitt ham muligheten til å slutte å tigge.

- Det var spesielt at folk ga meg penger fordi jeg hadde et produkt de ville ha. Det var rart å ikke tigge.

Imens vi snakker kommer Bjørn bortom. Bjørn er en kamerat av Allan, og han har også solgt =Oslo siden starten. De samarbeider ofte om salget.

- Hver morgen la vi sammen alt av penger vi hadde og kjøpte =Oslo. Deretter delte vi fortjenesten, forteller Bjørn. Etter at de begynte å selge bladet opplever de at mennesker har begynt å forholde seg annerledes til dem.

- En del fordommer har blitt luket bort. Hverdagen har blitt lettere, og vi har fått en helt annen verdighet. Å selge blader er jo en vanlig jobb. Magasinet skal ha all ære for at de har gitt oss den muligheten, sier Bjørn.

Salget går treigere enn før

Men alt er likevel ikke rosenrødt; både Allan og Bjørn mener at det nå er altfor mange selgere av bladet, og de merker at det er mye vanskeligere å selge bladet nå enn før.

- I dag er vi over 400 selgere. Han som står og selger der borte, er selger nummer 406, sier han og peker på en selger som står 50 meter lengre borti gata. Han sukker oppgitt.

- I starten ble det sagt at det skulle være 100 selgere, og i hvert fall ikke over 150. Det er selvfølgelig ikke alle som er like aktive - det er vel rundt 40 stykker som er heltids selgere. Første uka etter nytt nummer skal riktignok «alle» selge, men det dabber fort av.

Bjørn mener at ikke er ikke så mange flere selgere av The Big Issue i London enn det er selgere av =Oslo. The Big Issue er den internasjonale storebroren til =Oslo.

- Jeg tror de er rundt 600 i London. Og det er i en svær by. I Oslo har det blitt fritt frem for alle, forteller Bjørn småirritert.

De kan også fortelle om fallende opplagstall, men påpeker samtidig at det var som forventet.

- Det ble vel solgt cirka 70 000 eksemplarer av blad nummer én. Nå ligger det vel på 35 - 40 000. Det er fortsatt bra interesse, selv om det ikke kan måle seg med begynnelsen.

2 900 for ett blad

På spørsmål om hvor mye de tjener på salget, svarer de om hverandre:

- Det er lett å regne ut. Vi betaler 20 spenn for bladet. Det samme bladet selger vi for 40. Altså har vi 20 kroner fortjeneste. Selger vi 50 blader, har vi tjent 1 000 spenn.

- En gang fikk jeg 2 900 kroner for ett blad, sier Allan.

- Og jeg fikk 2 000 kroner av samme mannen bare minutter etterpå, sier Bjørn.

- Men den typiske kjøperen er en godt voksen dame. Det er mange av dem som kjøper alle numrene, forteller de to fornøyd.