Nok en flink ire med kassegitar
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Etter å ha gitt ut platen «Since Kyambram» i 2004 ble Declan O'Rourke raskt en stor stjerne i hjemlandet Irland. Utsolgte turneer og platinum-salg sier vel sitt, og selv lenge etter utgivelsen var musikken hans å finne på de irske listene.
Nesten to år senere kommer så platen ut til resten av oss jordboere. Verden skal bli introdusert for singer/songwriteren, som jeg har lest bli omtalt som alt fra «en ny Damien Rice» til en «James Blunt det er lov å like». Salgbare overskrifter som ikke minst gjør det interessant å se litt nøyere på karen.
Med hjartet på rette staden
Slik jeg ser det er Declan O'Rourke som den unge trubaduren som benker seg til under slottsballkongen til sin elskede og synger romantiske serenader hele natten igjennom. Selvsagt varsomt nok til at resten av slottspersonalet ikke skal høre han, men samtidig høyt nok til at hans kommende brud lener seg sjenert mot vinduet i sin hvite engleaktige kappe.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«
Love is the way»
utbasunerer han mens fingrene danser galant over gitaren. «Love is the way you lead me...»
Man kan få akutt sukkersjokk av mindre, men personlig synes jeg han faktisk har noen riktig så trivelige tekster denne Declan. Selvsagt ikke noe høyverdig poesi, men elleve enkle og hverdagslige fortellinger med det romantiske paret i sentrum, omkranset av fugler, rennende elver og lange solnedganger.
Klassisk irsk i så måte.
Skulle jeg båsfeste «Since Kyambram» minner den meg faktisk noe om fjorårets absurd nydelige «Separate Ways», signert briten Teddy Thompson, men uten helt å strekke seg opp på det samme glitrende nivået (SW ble for øvrig grådig undervurdert i neste-klikks anmeldelse.)
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEd Harcourt
Det er flere musikere involvert på platen, og selv om unge Declan står naturlig i begivenhetenes sentrum med sin helakustiske gitarspilling og halvhese stemme, tilføyes mange luftige detaljer under de faste innslagene av både cello, fiolin og piano. Han har da også fått med seg en litt mer velkjent venn med navn Ed Harcourt på tangenter her og der.
Artikkelen fortsetter under annonsenOm du liker Declan O'Rourke er det godt mulig du også kan like:
Behersket, lunt og varmt er gode adjektiv man kan feste til musikken. Nå finnes det riktignok tilløp til mer opprocka tendenser («Your World», «No Brakes»), men det er de rolige folk-låtene som er i klart overtall. Og best av de alle er «1 Way Minds»; en slepen diamant av en låt der kjærligheten selvsagt er i fokus igjen.
Konklusjon
Man kan godt forstå hvorfor irene i så stor grad lot seg begeistre av Declan O'Rourke. Selv om han kom inn i en allerede overbefolket leir av syngende låtskrivere, har han levert et solid stykke håndverk det er vanskelig å mislike. «Since Kyabram» har blitt en jevn og naturlig utviklende utgivelse.
En sterk firer.
Låter:
No Place to Hide
Birds of a Feather
Galileo
Your World
No Brakes
Go to Sea
1 Way Minds
Love is the Way
Sarah
Everything is different
Marrying the Sea (Til Death Do Us Part)
Hjemmeside: Declan O`Rourke
