Et ubeist av en artikkel

Richard fra Stavanger hadde følgende spørsmål:
«Hei, Stein! Jeg lurer på en ting - som regel kan man ved hjelp av «u-» foran et ord gjøre det motsatt ladet i forhold til opphavsordet, for eksempel hyggelig/uhyggelig, rettferdig/urettferdig, tvilsomt/utvilsomt og så videre.

Men hva med ord som ufyselig og uforskammet? Har de sine positive ekvivalenter? Er det i orden å bli kalt en fyselig fyr? Jeg synes i grunnen fyselig høres litt gyselig ut, eller hva?

Jeg ville bli utrist om du kunne du være så forskammet å svare på spørsmålet mitt ...»

Man er da en forskammet mann, som mer enn gjerne hjelper sine medmennesker. Men jeg trengte hjelp. Derfor sendte jeg rett og slett en epost til Svein Lie, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

Svein Lie svarer:

Professor Svein Lie (Kilde: Universitetet i Oslo).

- Da jeg helt uforskyldt fikk spørsmålet, tenkte jeg umiddelbart at dette var da ikke ueffent, ja, snarere et ustyrtelig interessant tema, ikke utidig og ikke utuktig, så jeg gikk ufortrødent til verks med ukuelig og ubendig optimisme, tenkte uavlatelig på det og her er mitt uforlignelige og ufeilbarlige svar:

- Ja, du har jo rett i at mange ganger fins ikke ordet uten u-, som i ufyselig og uhumsk. Det skyldes nok ofte at ordet uten u- er gått mer eller mindre i glemmeboka. Bak ufyselig ligger det visstnok et eldre fyselig, til et verb fyse, som betyr å lyste (ha lyst til).

- Og humsk fins knapt lenger, men det har eksistert en gang, likeså forskammet. Og i ueffen skjuler det seg et eldre effen, som er lånt fra tysk og betyr jevn, lik (som engelsk even).

- Noen ganger finnes ordet uten u-, men i en annen betydning. Bak ukrutt for eksempel, finner vi krutt i betydningen urt, gras.

- Du har også rett i at prefikset u- ofte gjør et ord motsatt, som i dine eksempler. Men det er ikke alltid slik, for det kan også ha en nedsettende betydning, især i substantiver, for eksempel uvær, uår, upris, ubeist og uting. Uvær er ikke akkurat mangel på vær, snarere tvert imot, men dårlig vær.

Da fikk vi greie på det. Nå må du vel være umisfornøyd, Richard. Nå vil jeg gjerne være uplaget av deg.

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost.