Dialekten påvirker hvor morsom du er

Har du noen gang prøvd å gjenfortelle en vits som fikk deg selv til å gapskratte, men som ikke blir like morsom når du skal gjenfortelle den til andre?

Vet du hva kamelen sa da han møtte dromedaren? Nei? Jeg er kulere enn deg.

Forklaringen kan ligge i dialekten din. Det mener i hvert fall den engelske humoreksperten og forskeren Lesley Harbidge. Han lot 4000 engelskmenn lytte til samme spøk, presenter gjennom flere ulike dialekter, og oppdaget flere store forskjeller, skriver Sky News.

Over tyve prosent

av de som deltok i undersøkelsen syntes spøken var morsommere når den ble fortalt av folk fra Birmingham, mens knappe ett prosent dro på smilebåndet når historien ble fortalt på snobbete kostskoleengelsk. Nest morsomt, ifølge undersøkelsen, var dialekten fra Liverpool.

Direktør i Språkrådet

, Sylfest Lomheim, har stor tro på den engelske undersøkelsen, men påpeker at man har et annet forhold til dialekter i England enn i Norge.

Veit du ka kamel'n sa då han traff på dromedar'n? Nei? Æg e kular einn dæ!

- Dialektbruk i den offentlige sfæren i England er latterlig, mens her i Norge er dialektbruk sidestilt med annen språkform.

- Men det er klart

at det vil være stor forskjell på hvordan en historie fortalt på Frogner og samme historie fortalt på inntrønderspråk vil bli oppfattet. Folk flest ville nok oppfatte inntrønderen som morsomst, selv om det ikke nødvendigvis er en fordel for inntrønderen, forteller Lomheim, og påpeker et forhold også nevnt i undersøkelsen: At jo morsommere dialekten virker, dess «dummere» kan den bli ansett.

Er det noen dialekter som du anser for å være spesielt morsomme?

- Akkurat det har jeg ikke så lyst til å svare på, for da blir det slått opp som at Sylfest Lomheim synes den og dialekten er morsom, og den og den er latterlig. Så det vil jeg ikke, men trønderdialekten har jo lang tradisjon på scenen da.

Men hva med for eksempel en karakter som Oluf. Ville han ha vært like morsom på bergensk?

-

Oluf hadde nok vært morsom på bergensk også, men da hadde det vært en helt annen karakter. For språk og humor henger sammen. Og humoren ville blitt annerledes, avslutter Lomheim.

Mangeårig programleder

for humorserien «Du skal høre mye», Tore Skoglund er også enig i at dialekt kan ha mye å si for hvor morsom en historie oppleves.

- Klart det har noe å si, enkelte strøk i landet står den muntlige tradisjonen spesielt sterk. Det gir seg nok også utslag på hvordan historien fremføres.

Har du noen dialekter du vil trekke fram gjennom erfaringen fra Rorbua?

- Ja, i Trøndelag

og Nord Norge er det spesielt sterk muntlig tradisjon. Men jeg må også nevne store deler av Vestlandet og innlandsfylkene, hedmarksdialekten og ringsakerdialekten. Og så totning da. Den er jo spesielt godt egnet til historiefortelling, forteller Skoglund, før han legger til at Nord Norge kan være både best og verst.

- Det verste er når nordlendingene begynner å knote på riksmål. Riksmål er nok det som egner seg minst til historiefortelling.

Les også:

• Du er bare halvparten så morsom som du tror.
• Latter-epidemien.