Meny

Musikk-Klikk: One Hit Wonders

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De kom, de spilte og ting ble aldri helt det samme igjen. Ukens Musikk-Klikk gir deg et gjensyn med artistene som hadde den ene store megahiten.

Foto: Artemis Records BAHA MEN

Hva har Opus, Mr Big, Vanilla Ice, Cutting Crew, Bran Van 3000, Baha Men, Crash Test Dummies, Los Del Rio, Martika, Donna Lewis, T'Pau, Toto Coelo, O-Zone og All 4 One alle til felles?

Vel, foruten at flere av de har gått igjennom et sett med avsindig grelle hårsveiser (eks. 1 , eks. 2), deler de også en annen skjebne. De får oss til å le, de får oss til å mimre og kanskje får de noen av oss til å gråte en liten skvett. De er her til både glede og forargelse.

De er musikkverdenens

«

One Hit Wonders

»

- artistene som historien (med visse forbehold) vil huske for deres ene store hitlåt og vel, ikke stort mer.

Limet som holder oss samlet


Nå er det selvsagt mye sjarmerende med fenomenet. For eksempel vil en god og trivelig fest bli enda bedre om man finner på å spille av et par slike giganthiter i løpet av kvelden. Folk flest ønsker seg som regel faste holdepunkter i livet og One Hit Wonders-artistene gir oss noen gode slike. «Hoho, det er den gamle hiten der!» skratter vi, mens vi med vidåpne øyne slenger blikket mot sidemannen eller kvinnen i en åndelig miks av forbrødring, opphisselse og likevekt. Så bæljer vi løs på sangen.

Men man kan selvsagt også le litt av fenomenet. For det er vel noe stakkarslig med hardtarbeidende band som kun opplever suksess en eneste gang, for så i beste fall å forsvinne inn i den ytterste sfære av middelmådighet. Det kun å bli husket for sin nostalgiske verdi har vel noe smått tragisk over seg, har det ikke? Noe patetisk og nedverdigende...

Kan bety gode penger


Foto: all4onelive.com All-4-One vil for evig være kjent for megahiten I Swear Foto: all4onelive.com All-4-One vil for evig være kjent for megahiten I Swear

Men hvem er det egentlig som ler sist og best? Selv om man kanskje tenker på dem som «nesten-artister», så har de egentlig oppnådd noe kun et mindretall av musikere klarer. Å få en hit som de fleste av oss kjenner til og på et eller annet vis har etablert noen minner til.

Ikke minst kan 3-4 minutter med magi være med på å sikre den økonomiske delen av livet i lang tid fremover. Om låten år etter år sprer seg som en gresshoppesverm på de forskjellige radio- og fjernsynskanalene, kan så klart dette bety solide mengder royalties i lommene til aldrende artister.

Nå er det derimot ikke alle som er like glad i sin status som One Hit Wonder. Hvor ofte hører man ikke artister jamre seg over et publikum som på konsertene kun roper etter den ENE hiten som har blitt deres signaturlåt? Låten de selv ofte mener å ha lagt bak seg. Det er nok av eksempel på artister som i etterkant prøver å komme over den perioden i livet for igjen å kunne bli tatt på alvor som seriøse og hardtarbeidende musikere.

Det meste kommer på Youtube


Som kollega Ingvald har også jeg tilbragt store deler av den siste tiden slarvende rundt på Youtube.com. Og er man på jakt etter de gode gamle superslagerne er dette et fint sted å starte.

På YouTube finnes nemlig et godt utvalg av musikkvideoer fra noen One Hit Wonders du sannsynligvis kjenner til:

- Den tynne og alienformede artisten Babylon Zoo hadde smurfe-transe-hiten «Spaceman», en slager på de fleste dansegulv da den herjet som verst i 1996. Hvor er han nå? Ingen som vet.

- Tyskerne med en hang til sitroner og med alle Beatles-referansene i orden. Jeg snakker selvsagt om Fools Garden og hiten «Lemon Tree».

Foto: releasemagazine.net

- The Buggles stod bak den første musikkvideoen som ble vist på MTV noensinne. «Video Killed The Radiostar» ble likevel deres eneste hit.

- Personlig mener jeg dette er en av 90-tallets beste sanger og man kan fortsatt høre den bli spilt med jevne mellomrom. Jeg snakker om Deep Blue Something - «Breakfast at Tiffany's».

- Den fullstendig latterlige liksom-rapperen med den frostbelagte hårfrisyren Vanilla Ice. Sangen heter «Ice Ice Baby».

- Ikke overraskende er tyskerne godt representert. Den mest kjente låten er nok kanskje den om de 99 ballongene. Artisten var ingen ringere enn Nena.

- Hvem ironiserte over heite mannlige modeller som er for sexy både for sin egen skjorte, New York, Milan og Japan? Selvsagt britene i gruppen Right Said Fred. «I`m To Sexy».

Sanger om pizzafyll


Har vi så noen opplagte One Hit Wonders fra Norge?

Det er godt mulig å plassere duoen Franklin («Bombadilla Life») i den kategorien. Det samme kan vi nok gjøre med både Opus X («Loving You Girl») og Stig Van Eijk (Grand Prix-låten «Living my life without you»).

Men kremeksempelet på en norsk One Hit Wonder må vel likevel være den trønderske rapperen Ståle Stil. Ungguttens den gang så fengende pizza-rap reklame, på starten av 90-tallet, gikk som en farsott gjennom landet, og selv i dag er det få som ikke vet hva det henvises til når strofen «pe-pe-pe-pe-pe-petsafyll» går igjen i artig lag.

Listen, boken og filmen.


Den britiske tv-kanalen Channel 4 hadde tidligere i vår en kåring der de lot seerne stemme frem sine favoritter blant klassiske One Hit Wonder-låter. Den mest populære av låtene viste seg å bli Carl Douglas sin opprinnelige versjon av «Kung Fu Fighting» (1976). Mer lyttet til av de fleste av oss, er nok kanskje versjonen storsjarmør Tom Jones gjorde av samme låt 20 år senere.

Ønsker man å gå litt mer i dybden rundt fenomenet kan man det være et tips å lese boken «99 Red Balloons and 100 Other All-Time Great One-Hit Wonders» (2003) av amerikanske Brent Mann.

Er det mer din greie å slappe av foran tven med en god film, er alltids den ypperlige dramakomedien «That Thing You Do» (med blant andre Tom Hanks og Liv Tyler) et godt alternativ. I filmen møter du bandet The Oneders som erfarer både gledene og smertene som en enslig hit kan medføre.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus