Biler

Artikkelen fortsetter under annonsen

En bedagelig og nostalgisk kjøretur med myke støtdempere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Like lite som «A Bug's Life» hadde entomologer som sin kjernemålgruppe, er «Biler» skrudd sammen for å tekke Jan Erik «Autofil» Larssen og hans likesinnede.

Biler, i alle fall slik de blir tegnet i «Biler», er rett og slett veldig godt egnet som filmkarakterer. Selv om de har visse begrensninger når det gjelder fysisk utfoldelse - de mangler tross alt både armer og bein - så er det lett å se biler som sterke og varierte identifikasjonsobjekter, som forstås av alle.

Foto: Buena Vista InternationalFoto: Buena Vista International

Vi kjenner raskt hva slags hjerter det er som durer under panseret av en knallrød racerbil, en rusten kranbil, en utgammel T-ford, en enorm semi-trailer og så videre. De suger opp personligheten til sin mest sannsynlige eier eller sjåfør, og gjenkjennelsen er umiddelbar.

Dømt til samfunnstjeneste

Mange vil si at hovedkarakteren i «Biler» er den ambisiøse unge racerbilen Lightning McQueen, (som for øvrig er oppkalt etter den avdøde Pixar-animatøren Glenn McQueen og ikke bilfilmhelten Steve McQueen).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lightning er det heiteste navnet innen sin sport, men på vei til et prestisjefylt løp havner han på avveie og krasjer i den søvnige småbyen Radiator Springs.

Foto: Buena Vista InternationalFoto: Buena Vista International

Ankomsten resulterer i store skader på byens hovedgate som en svært motvillig Lightning må asfaltere pent før han slipper videre. Men som forventet blir den selvgode rabagasten temmet og forført av det sedate og vennligsinnede vesle lokalsamfunnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange vil som sagt si at Lightning McQueen er filmens hovedkarakter. Men enda mer sentralt står likevel Route 66 - den forfalne, legendariske og überamerikanske veien som snirkler seg fra Chicago til Los Angeles.

Radiator Springs er inspirert av flere reelle steder langs Route 66, som «Biler»-teamet, med regissørene John Lasseter og Joe Ranft i spissen, besøkte i 2001 under forarbeidet til filmen. Disse småbyene var en gang blomstrende og livelig stoppested langs ruta, men strake, effektive motorveier har styrt trafikken og kundene vekk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Paradoksal nostalgi

«Biler» er en nostalgisk hyllest til den langsomme og «ekte» amerikanske livsstilen Route 66 har blitt et mektig og melankolsk symbol på. Det Amerika som ble borte i jaget etter noe stadig raskere, mer effektivt og mer lønnsomt.

Foto: Buena Vista InternationalFoto: Buena Vista International

Slik sett kan «Biler» oppleves litt som å høre den hyperaktive motormunnen Thomas Hylland Eriksen oppfordre folk til å ta det med ro. Eller å høre forfylla voksne oppfordre unga til å holde seg langt unna sterkere drikkevarer en kefir.

For på mange måter er «Biler» et resultat av nettopp den type opphausa, kynisk og konkurransebasert tilværelse som den selv argumenterer imot.

Budskapet hamres inn: Ta deg tid til å leve, og ikke bare hast av sted fra det ene til det andre. Tenk på hvor mye bedre ting var før, da folk slo seg til ro og nøt de enkle ting i tilværelsen. Og gode venner er langt viktigere enn berømmelse og overflatisk suksess.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nådeløse Hollywood

Men «Biler» tross alt et produkt av og en representant for en frenetisk filmindustri. Hollywood er et nådeløst og kynisk sted, der du kun er så god som din forrige prestasjon, og der det stadig jages etter nye talenter og freshe konsepter, mens publikum oppdras til å få et bulimisk forhold til filmene som spys ut.

Du får meg heller ikke til å tro at Pixars ansatte får lov til å ta livet så bedagelig som filmen prediker at man bør, i alle fall ikke om de vil beholde jobben sin.

Foto: Buena Vista InternationalFoto: Buena Vista International

Og før du lyder filmens oppfordring om å trekke deg tilbake til et rolig småbyliv der hjemmelaget bensinmiks er bedre enn alt de multinasjonale oljeselskapene kan tilby, og der alt er eid og drevet av de som bor der, må du få i unga et offisielt «Cars Happy Meal» på McDonald's og handle offisielle «Cars»-leker for en halv månedslønn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men denne motsetningen mellom tilblivelse og innhold behøver ikke være til forkleinelse for filmen. Budskapet er jo fornuftig nok, og så lenge brølingen fra markedsførerne og merchandise-pushingen ikke blir for voldsom skal man ikke klage for mye. Det er som med de fulle foreldrene og Thomas Hylland Eriksen: Gjør som de sier, ikke som de gjør.

Det er for øvrig neppe tilfeldig at det prestisjetunge billøpet som Lightning McQueen er på vei til, foregår i Los Angeles. Storbyen blir symbolet på alt Radiator Springs ikke er, og Hollywood er en bydel i Los Angeles…

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mild i smaken

De av oss som har kost seg glugg i hjel av virtuos slapstick og popkulturell referansehumor i de senere års dataanimerte blockbustere fra Disney / Pixar (som står bak «Biler») og konkurrenten Dreamworks, koser oss også med «Biler», om enn ikke like intenst som med for eksempel «The Incredibles» eller «Shrek 2».

«Biler» er mildere og rundere i smaken, og mer opptatt av å skape god stemning, lun humor og kjærlighet til karakterene, enn sine mer heseblesende forgjengere. Ikke noe galt i det.

Stilen passer budskapet, og man går smilende ut av kinosalen med hvilepuls og vage planer om en bilferie på landet.