Internett er kommet for å bli (og andre jubileer)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Søndag er det nøyaktig 10 år siden Dagens Næringsliv publiserte en kronikk av Leif Osvold under tittelen «Internett er en flopp!». Mye tyder på at han tok feil. Det ser ut som om Internett er kommet f

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er svært fristende, men jeg skal la muligheten til å mobbe Osvold for kronikken han fikk på trykk den 20. august 1996 ligge.

Faksimile fra DN 20.08.96.Faksimile fra DN 20.08.96.

Den ivrige leserbrevskribenten Osvold har og hadde guts til å hevde sine meninger i full offentlighet, og det syns jeg man skal ha respekt for, uansett hva tiden avslører om holdbarheten i argumentasjonen.

Dessuten er han blitt mobbet nok allerede for gullkorn som at mennesket «etter en stund kommer til å bli lei av å kommunisere med en maskin på fritiden», «når vi skal bestille billetter eller reiser så vil vi snakke med et levende menneske, ikke taste inn på en maskin» og «vi klarer ikke å 'snakke' med eksterne familiemedlemmer eller venner via en PC, så lenge vi kan ringe og besøke dem».

Vil du lese kronikken i sin helhet, kan du laste ned en faksimile av den fra mange kilder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

La oss bare enda en gang konstatere at det er vanskelig å spå - især om fremtiden.

PC-alderens start

Det er ikke bare Osvolds feilspådde kronikk som feirer jubileum i disse dager. Det er også 25 år siden IBM lanserte IBM PC. Selv om andre hadde lansert personlige datamaskiner, var det faktum at datagiganten IBM lanserte sin maskin å betrakte som det egentlige startskuddet for PC-alderen. Alt det andre var bare oppvarming.

Det utslagsgivende for at PC-industrien skjøt fart var nemlig at IBM PC var et «åpent system» i den forstand at spesifikasjonene var kjent for alle og åpne for alle. Det kom derfor raskt kopier på markedet, og mangfoldet sikret at prisene gikk nedover og kreativiteten blomstret hva gjaldt å utvikle nye løsninger, både programvare og utvidelser til maskinparken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På min daværende arbeidsplass i Computerworld Norge hadde vi i 1985 en IBM PC XT. Den kom standard med 256 kilobyte internminne og to diskettstasjoner som hver tok 5 1/4 tommers disketter á 360K, om jeg husker rett. Det er den samme datamengden du, misnøyd over den lave hastigheten, overfører på under ti sekunder på en god 3G mobilforbindelse i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter en stund ble IBMen oppgradert med en harddisk som rommet ufattelige 5 MB data. Vi måpte, og tenkte at vi aldri i vår levetid ville trenge mer lagringsplass enn dette. (Dette var tross alt på den tiden Bill Gates postulerte at ingen noensinne vil trenge internhukommelse på en PC som er større enn 512KB, men for sikkerhets skyld var operativsystemet MS-DOS i stand til å håndtere 640K.)



Vi tok feil. Det gjorde forsåvidt IBM også, i det de ved lanseringen kom med en rekke spådommer om utviklingen som skulle komme. IBM spådde blant annet at roterende harddisker ville dø ut for å redusere skader ved støt. Det har ikke skjedd, snarere tvert imot.

IBM spådde også at bruk av elektroniske penner ville bli alminnelig. Mens forskerne fremdeles forsøker å få dette til å funke tilfredsstillende, er folk flest i ferd med å glemme håndskriften sin til fordel for tasting på tastaturer og mobiltelefoner.

Så om det er noen trøst, Osvold: Andre tar også feil.

Nettvitner

Mens Osvold på ettersommeren '96 i ensom majestet spådde død og fordervelse og snarlig undergang for Internett, fløy haugevis av andre - blant dem undertegnede - rundt og spådde avisens død og handelens undergang og en vidunderlig ny verden. (Sagt på den måten, skulle man tro det var en variant av Jehovas vitner som hadde sin storhetstid.)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enkelte av oss - blant dem undertegnede - trodde så sterkt på nettets potensial at vi kastet alt vi eide og hadde overbord og startet mer eller mindre tvilsomme nettforetak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selskapet jeg startet, Internett Kanal 1 AS (som vi stolt omtalte som Europas første rendyrkede nettmediehus), lanserte en betaversjon av internettavisen DiGi: (nettsiden kan være vanskelig å komme inn på) på 15-årsdagen for lansering av IBM PC, det vil si den 12. august 1996.

DiGi:, som i dag heter digi.no og (mot mange odds) fremdeles rører på seg (og vel så det), har passert sitt beta-10-årsjubileum, og kan feire 10-årsdagen for den «ordentlige» lanseringen den 26. august. Så, gratulerer med dagen, digi.no, og Osvold og IBM også.

Mer skjedde høsten for ti år siden. Få måneder etter at digi.no ble lansert, kom også Nettavisen, og denne høsten for ti år siden slo også Schibsted og Telenor sine innholdssatsninger på nett i hop gjennom det fusjonerte Scandinavia Online.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Felles for alle disse satsningene var at de som stod bak regnet med raske, dramatiske endringer i måten vi skaffer oss informasjon, handler og kommuniserer med andre. Vi regnet grovt sett med at i løpet av et par år ville alt vi visste om være snudd på hodet.


Men kommet til 1998, var det meste som før, bortsett fra at nå begynte hele verden å forvente at verden i løpet av et par års tid ville være snudd på hodet. Forventningene startet den vanvittige dot-com-boblen.

Så er det kanskje slik at hvis mange nok mennesker forventer en endring over lang nok tid, så vil det til slutt gå troll i ord. I dag ser vi at revolusjonen ble en evolusjon, og det tok ti år, i stedet for to.

God helg.


Tidligere i Paals perspektiv: