Meny

Kaada - Music For Moviebikers

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Filmene som enda ikke eksisterer har med Kaadas nye skive fått et vellykket soundtrack.

Selv om han ikke alltid er like enig i beskrivelsen må multi-instrumentalist John Erik Kaada regnes som en ekstremt produktiv musiker. Han har i alle fall hatt nok prosjekter å henge fingrene i de siste årene, både på egen hånd og sammen med andre.

Rogalendingens nye skive «Music for Moviebikers» blir den tredje på Mike Pattons Ipecac Recordings , men i motsetning til den tidligere Faith No More-sjefen, som under navnet Fantomas har tonesatt musikk til filmer som faktisk eksisterer (skrekkfilmalbumet «Director's Cut»), komponerer Kaada her musikk til filmer som enda ikke har blitt laget. Og som kanskje aldri vil bli laget overhodet.

Men godt mulig er det likevel at noen regissører kunne tenke seg å bruke denne musikken i en fremtidig spillefilm, for de fleste av sporene på skiven har så definitivt sterke og malende cinematiske kvaliteter.

Fordommer


Jeg må innrømme at jeg ikke kjøper eller hører mye på filmmusikk. Filmmusikk tjener en konkret hensikt; nemlig å akkompagnere bilder med bevegelse som flimrer av gårde på skjermen og geleide (noen vil kanskje si manipulere) oss inn i riktig stemning underveis.

Siden komboen bilde + musikk står i et slikt gjensidig avhengighetsforhold til hverandre, føles det gjerne både kjedelig og tamt ut om den ene ingrediensen (bildene) forsvinner.

I så måte gir luringen Kaada oss en stor fordel. Når bildene ikke ligger der fra starten av, blir det i større grad opp til lytteren å forme de fiktive filmene etter sitt behag.

Jeg tror nok ikke dette er musikk for de mest spektakulære actionsekvenser, ei heller til de mer latterbrølende komedier. Jeg tror heller det kan sies at vi her befinner oss innenfor dramaets, thrillerens og western-sjangernes område.

Til drømmene

For utgivelsen består av et knippe saktegående, lavmælte og kontemplative melodier man definitivt ikke setter i spilleren hvis man ønsker umiddelbart utløp for sinne eller glede.

Vanskene med å fremheve enkeltspor på platen understreker dette poenget.

«

Music for Moviebikers

»

suser forbi som en deilig kald høstvind og jeg vil tro at man får mest utbytte av skiven ved å lytte gjennom den i sin helhet.

Men når det er sagt bobler formelig albumet over av små og interessante detaljer.

Flust med gjester

På innspillingen har Kaada fått med seg over tyve medmusikanter med et uttal forskjellige instrumenter (deriblant en gruppe bulgarske gatemusikanter han tilfeldigvis kom over), og da blir det også mye lekent og finurlig samspill de imellom.

Dette er ikke en ren instrumentalplate, men du finner ikke mye sang her i tradisjonell forstand (det reneste unntaket er under ypperlige «Mainstreaming», uten tvil den mest «mainstreame» låten her). Derimot møter vi mye sakral, pen og stemningsrik «nynning», hovedsakelig fremført av Jane Helen Johansen, men også Marthe Wulff, Joe Young og Theresa Drift deltar med fine bidrag på vokalfronten.

Eastwood

Hvilke bilder man får inn i hodet av musikken vil da selvsagt variere fra person til person, men når jeg hører store strengpassasjer bli blandet med varlig plystring og en ensom vrengt gitar føler jeg i alle fall sterkt avtrykkene av Ennio Morricone og hans geniale pistolduell-tema fra de tøffe Clint`ern-filmene.

Det virker i det hele tatt som om Kaada har hentet en del inspirasjon fra den italienske mesteren.

Spilt inn i gravkammer

Platen har en vellydende produksjon som gjør at musikken føles intim og nær. Selv om flere av sangene føles både luftige og oppløftende kommer flere av de likevel med et noe gotisk og lummert uttrykk vakende over seg.

Liker du Kaada er det godt mulig du også kan like:

- Ennio Morricone

- Friends Of Dean Martinez

Her kan kanskje mye forklares med valg av opptakssted. For albumet har blitt spilt inn på ulike lokasjoner og på sin jakt etter den riktige klangen og atmosfæren, lot faktisk Kaada deler av albumet bli spilt inn i mørket nede i Emanuel Vigelands Mausoleum.

Et vellykket konsept

At Kaada nå lager musikken til noe ikke-eksisterende er selvsagt en snedig tanke, men på langt nær det mest åpenbare publikumsfrieriet han kunne valgt. Men så er ikke dette noen uvanlig oppførsel fra Stavanger-mannen.

Kaada har vist seg å være en mann med store musikalske ambisjoner og hans enorme musikalske interesse overfor både klanglige kilder og instrumenter (han har selv bygget flere av de), gjør at man aldri helt vet hva man kan forvente seg.

«Music for Moviebikers» startet som en artig idé og har nå fått sin fødsel. Om det endte opp noenlunde slik Kaada forespeilte seg vet jeg ikke, men jeg må i alle fall si meg imponert over det endelige resultatet.

Svevende, drømmende og utforskende. Fullt og helt cinematisk.

Låter:

Smiger
Mainstreaming
From Here On It Got Rough
Spindle
The Mosquito And The Abandoned Old Woman
Julia Pastrana
No Mans Land
Daily Living
The Small Stuff
Celibate
Retirement Community
Birds Of Prey
In Hora Mortis

Spilletid

: 60.00

Hjemmeside: Kaada

Mer Kaada-stoff i Neste Klikk:

Ein herre med bart: Kaada (27.07.2006)

Drømmer, virkelighet og imaginære filmer (28.04.2006)

Mer i Magasinet Neste Klikk:

Musikk
Plateanmeldelser

ABC Startsiden:


Musikk
Musikkanmeldelser

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus