En dag på festival

Stig Henning Morken / ABC Nyheter

12. aug. 2006 02:08 – Oppdatert 12. aug. 2006 02:08

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor mye får en egentlig med seg på festival, og hvor lett er det å holde seg til opprinnelig plan? Neste Klikk loggførte fredagen på Øyafestivalen.

Stig Henning Morken / ABC Nyheter

12. aug. 2006 02:08 – Oppdatert 12. aug. 2006 02:08

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skal man på festival (egentlig uansett type festival) er det som regel lurt å planlegge dagen og kvelden en smule.

Som sagt så gjort, og etter å ha innsett at Brut Boogaloo startet lovlig tidlig denne dagen (13.45), bestemte jeg meg heller for å satse på Magnus Hængsle (14.55) og Adjágas (15.20) som en fin start på dagen.

14.30: Det kan holde hardt for planen min da alt av drosjeselskaper har masse kø. Hvor er egentlig drosjene når man virkelig har bruk for dem?

14.55: Drosjen kommer samtidig som regnet begynner å hølje ned. Herlig! Har iallfall ikke glemt regnbuksen i dag...

Intetsigende soul

15.10: I det jeg går inn hovedinngangen til Middelalderparken slutter det å regne, og solen er faktisk i ferd med å bryte igjennom skylagene. Noen minutter senere (15.14) ankommer jeg Enga-scenen der Norges nye soul-håp (hørt den før?) Magnus Hængsle spiller til dans.

Mannen står med kassegitar på en scene som ser alt for stor ut for han, og i bakgrunnen hører jeg et knippe blåsere. I notatboken min står det «kom, Hængsle, gikk». Kanskje litt drøyt å felle en dom etter kun en halv sang, men dette er festival og han apellerte ikke til meg.

- Men han er helt sikkert flink, tenker jeg der jeg rusler mot scenen på sjøsiden for å se Adjágas.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Joik i sommersol

15.21: Plassen foran scenen er foruroligende tom, og jeg håper for bandets skyld at flere enn meg tar turen innom for å få med seg liflig joik. Solen har iallfall meldt sin ankomst for alvor, og Adjágas starter konserten. Noen minutter senere undrer jeg på hvor bra dette egentlig kommer til å bli? Lawra (Somby) synger litt surt og scenen ser vel litt for stor ut for gjengen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

15.30: Lawra Somby i Adjágas gir alt på scenen. (Foto: Stig Henning Morken)

15.44: Finner meg en plass lenger bak og setter meg ned. Nok et urovekkende tegn. Det er for lite fart og det grenser nærmest til det kjedelige!

10 minutter senere introduseres en ny låt som etter noen minutter tar en lovende vending, tempoet økes, interessen stiger (blant såvel tilhørerne som undertegnede), og låten høster en god skjerv applaus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

16.04: Lawra Somby drar den velkjente uljejoiken mens bandet dundrer løs på trommer og perkusjon. Det går villere og villere for seg, og det kulminerer med at han ender opp sprellende på ryggen mens han brøler ut siste rest av joiken.

Samer kan rocke de også

.

Ettersom Hot Chip skal spille på samme scene rett etterpå, finner jeg meg en egnet plass på muren ved siden av konsertscenen. Ifølge Øyafestivalen kommer dette helt sikkert til å bli en gedigen begivenhet (som de påstår forut for de aller fleste konserter).

I bakgrunnen (Vika-scenen) spiller Desperado, noe de forsåvidt bare skal få fortsette med. En god nok grunn til å høre på dem klarer iallfall ikke jeg å finne.

Full frontal synth attack

16.49: Etter en kul lydsjekk gir britene i Hot Chip kjapt bevis på at skrytet ikke er ubegrunnet. Veldig kul og dansbar elektronisk musikk, men så avsindig høyt at jeg for en gang skyld leter etter øreproppene mine, som jeg selvsagt har glemt en eller annen plass.

Artikkelen fortsetter under annonsen

16.57: Ikke alle hadde behov for å danse til Hot Chip. (Foto: Stig Henning Morken)

Artikkelen fortsetter under annonsen

16.57: En fyr leser Dagbladet mens resten av publikum ser ut til å kose seg storveis.

17.10: Dette blir bare bedre og bedre. Intet mindre enn funky shit. Fem minutter senere tar bandet den fullstendig ut og pisker publikum med rytmer og lyder fra hver sin synth (de er fem stykker i bandet). Men det er virkelig synd at de måtte spille så tidlig, for dette hadde vært skitkult en gang etter mørkets frembrudd.

17.35: Dagens andre gåtur avlegges med de britiske The Fall i sikte.

17.46: Bandet viser seg å være erketypisk britisk, spiller etter hva jeg kan høre småtøff punkrock og er frontet av en særdeles sliten kar (Mark E. Smith) som bruker to mikrofoner på en gang.

18.17: Jeg mistet vel interessen etter sånn omtrent to låter da de viste seg å spille intetsigende og dørgende kjedelig punkrock, mens vokalisten bjeffer småsurt. Fem minutter senere er de ferdig, noe som vel egentlig var like greit.

18.42: Jeg begynner sånn smått å vente på Black Debbath og deres Ibsen spesial. Skulle vel egentlig ikke se konserten, men litt latter og moro sier man da sjelden nei til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

19.50: Greg Dulli i The Twilight Singers gir publikum god valuta for pengene. (Foto: Stig Henning Morken)

19.10: Mye moro med Debbath. Og Egils versjon av Bukkerittet iført hvit parykk og galopperende på en stol, er egentlig ikke så aller verst. Det er vel liten tvil om at gjengen er ypperlige musikere og har det morsomt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagens overraskelse

19.30: Jeg gir Debbath på båten til fordel for nordamerikanske The Twilight Singers. I det jeg ankommer Sjøsiden er det allerede masse folk der, men etter å trasket litt rundt viser det seg å være masse plass på venstre siden av scenen. Lærer aldri folk?

19.58: Småtøff rock, men plutselig kommer en svartkledd fyr inn og stemmer i med en rufsete stemme. Jeg mener det kunne ligne på Mark Lanegan (Screaming Trees, Queens Of The Stone Age), men slår det litt fra meg. Jeg har uansett stilt meg for langt bak til å kunne se.

Artikkelen fortsetter under annonsen

20.12: Lux Interior i The Cramps kan kunsten med å posere. (Foto: Stig Henning Morken)

20.01: Jeg må frem for å sjekke, og joda; det der er nødt til å være Lanegan som gjør en aldeles strålende seig versjon av den gamle folk-klassikeren «Where Did You Sleep Last Night». Etter neste låt går mannen av scenen, mens Greg Dulli i Twilight Singers ber folk «give it up for Mark Lanegan». Ha! Visste jeg det ikke.

Oppskrytt?

20.10: Måtte raske meg avgårde for å få med meg rockabilly-legendene i The Cramps. De neste 15 minuttene bruker jeg på å ta bilder av et relativt fotogent band, men jeg må også ta et par bilder av fotografene som nærmest overgår seg selv i interesse rundt å ta bilder av Lux Interior, Poison Ivy og resten av gjengen fra New York.

20.30: Det er masse folk, noen danser hemningsløst, men er dette egentlig å veldig bra da? Tja. Mer morsomt enn bra kanskje?

Artikkelen fortsetter under annonsen

20.20: Ivrig gjeng som tok helt av under Cramps-konserten. (Foto: Stig Henning Morken)

20.53: Tar bilder av folk som står og ser konsertene fra bruen ved siden av Middelalderparken, og jeg lurer på om det blir fullt til DumDum skal på scenen om en liten time.

21.00: Trasker avgårde for å få med meg litt av Jaga Jazzist på sjøsiden før DumDum starter.

21.25: Jaga skuffer aldri, og spesielt fascinerende er det å følge med på trommis Martin Horntveth. Vanvittig flink (som forsåvidt resten av ensemblet også er) og ekstremt inne i musikken. Jaga er utvilsomt blitt mye mer rocka med årene; noe som kler dem.

Dagens høydepunkt?

21.50: Teppet går opp for DumDum Boys, og omtrent hele Øya springer avgårde til Enga-scenen. Jeg må innrømme at jeg er en smule skeptisk til den voldsomme hypen som har fulgt DumDum i hele år. Er de virkelig så bra?

22.19: Prepple er i det personlige hjørnet (som han selv kaller det) og synger «Tyven Tyven». Jeg er egentlig positivt overrasket over hvor bra stemmen til Prepple holder seg, noe spesielt denne låten viser.

22.22: Jeg teller totalt 133 stykker på bruen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

22.50: Årets kunstverk/kreasjon ved festivalutgangen. (Foto: Stig Henning Morken)

22.24: Bandet kjører på med «Slave», og da har jeg ikke noe å klage på. Herlig låt, la det herske ingen som helst tvil om det.

Bak meg urinerer en fyr i vannet. Ikke noe særlig å bade i Middelalderparken med andre ord.

22.45: Jeg stikker bort for å se hva Black Mountain leverer. Splitter Pine får heller seile i sin egen sjø (jeg regner med den kommer), og det er ikke DumDum som kommer til å synge den uansett.

22.50: Blir nesten litt irritert for at jeg ikke tok turen bort til Vika-scenen tidligere. Masse folk og Black Mountain spiller steinhard og vital rock. Går i stedet ut porten og kommer meg hjemover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men nå fikk jeg iallfall sett DumDum Boys. Pliktløp eller ei.

15.14: Jeg ankommer Middelalderparken og skal snart finne ut at Magnus Hængsle ikke er spesielt interessant. (Foto: Stig Henning Morken)

Artikkelen fortsetter under annonsen

16.05: Folk koste seg sammen med Adjágas. (Foto: Stig Henning Morken)

17.35: Trasker fra Sjøsiden til Enga med visse forventninger til The Fall. (Foto: Stig Henning Morken)

19.05: Regnet kommer midt under Debbath-konserten, men pu8blikum var kjappe med å skifte. Noen tilhørere begynner å samle seg på bruen. (Foto: Stig Henning Morken)