Grand Island mot Yoko Ono
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Neste Klikk følger Grand Island på Øyafestivalen. Les første intervju med bandet her.
Det er fredag, andre dag på Øya 2006, og været har lettet over Middelalderparken i Oslo. Tusenvis av mennesker har akkurat fått med seg et forrykende show på hovedscenen Enga. De gamle amerikanske heltene i The Cramps har gjort sin greie, og deres kraftfulle og bisarre opptreden har falt i smak hos mange.
(Foto: Leni Aurora Brækhus)
Ikke minst hos guttene i Grand Island. Når jeg treffer Espen, Pål og Jon Iver for den daglige oppdateringen, er de helt i hundre. De er rusa på musikken de nettopp har hørt (ja, jeg velger å tro at det er musikken, ikke den brune væsken de drikker fra plastglass, som har vært utslagsgivende).
Lovordene sitter løst og de prater i munnen på hverandre. I tillegg til The Cramps (som beskrives med «helt sinnsykt» og «barndommens furore») har de fått med seg bandene Bonk og The Cheaters.
- Bonk vokser veldig og kom nettopp med en bra ny skive.
- Cheaters har alltid den bra energien på scenen.
- Også var det kult å se The Cheaters før The Cramps, for The Cramps er på en måte The Cheaters' fedre, forteller de meg ivrig og legger til at selv om The Cheaters var bra, ble de banka ned i støvlene av «fedrene».
Var The Cramps-konserten en bra inspirasjon til deres egen konsert i morgen?
- Ja, nå må vi virkelig levere.
- Men hvis man prøver å kopiere Cramps-løpet vil man tape.
- De spilte en festivalkonsert som om de var på en liten klubb, det er noe vi kan ta med oss, forklarer guttene.
Grand Island er utvilsomt fornøyd med årets festivalprogram, og det skulle kanskje bare mangle, i og med at deres eget band står på plakaten. Men hvis de kunne velge, blant levende og døde artister, hvordan ville programmet sett ut da?
Artikkelen fortsetter under annonsenDe tre fryder seg over oppgaven og trer fort inn i drømmeverden. De trenger ikke lang betenkningstid, og er enige i hverandres forslag. Grand Islands drømmefestival ville sett slik ut:
Black Sabbath , Tom Waits , Frank Zappa , David Bowie , Captain Beefheart , Led Zeppelin , Bill Monroe , Emmylou Harris og Grateful Dead som avslutning.
Tilbake i den virkelige verden, hva er deres beste Øya-minne?
- Wolf Parade i fjor var et høydepunkt for meg, sier Espen.
- Jeg har alltid sett mye bra. Noen band - de store, betaler man for å se, men det er ofte de man ikke regner med - de ukjente, som er best.
- Det er som med ikke planlagte byturer, skyter Jon Iver inn, de er alltid best.
- Wolf Parade spilte samtidig med Turboneger i fjor, og de som dristet seg vekk fra hovedscenen ned til Vika, fikk seg en skikkelig bra intimkonsert, forklarer Espen, før han ubeskjedent legger til:
- Vi spiller samtidig med Yoko Ono på lørdag, så vi kan bli en slags Wolf Parade.
Før jeg forlater Espen, Pål og Jon Iver fredag kveld spør jeg om nervene har begynt å melde seg, mindre enn ett døgn før de skal i ilden.
- Det er vel mer morgendagens prosjekt. Jeg gleder meg som en liten gutt, sier Jon Iver. De andre nikker og er enige.
Grand Island spiller på Vika i Middelalderparken lørdag 20.35. Neste Klikk sjekker stemingen før og etter konserten. Les om Grand Islands «grand finale» i morgen.
Grand Island består Espen Gustavsen på vokal, Pål Gustavsen på banjo, Jon Iver Helgaker på keyboard, Inge Brodersen på bass og Nils Brodersen på trommer.
Grand Islands debutplate «Say no to sin» slippes 28. august.
Hør smakebiter fra det kommende albumet her.