Meny

Stedsnavn som ender på -rud

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er grunnen til at så mange stedsnavn ender på -rud.

Nylig plumpet dette spørsmålet fra Jan inn i innboksen min:
«Hei, Stein. Jeg har nettopp flyttet til Oslo fra Nord-Norge, og har vel alltid lagt merke til merkelige ting. Og da sitter jeg igjen med et ubesvart spørsmål og beskjed om å henvende meg til deg.

Det jeg lurer på er alle stedsnavnene som ender på -rud. Hvor kan jeg finne en liste med alle disse stedsnavnene, og hvorfor er det så mange av dem?»

Denne gangen må jeg frekt sakse fra det andre har å si om saken. Forklaringene på rud-navnet et det Østensjø historielag og Frogn historielag som står for.

En rydning i skogen. Eller en rud, som det også kalles (Kilde: http://www.car-free.org).En rydning i skogen. Eller en rud, som det også kalles (Kilde: http://www.car-free.org).

Men først:

Rud betyr rydning, som igjen betyr noe sånt som en åpen plass som er ryddet i skauen.

Østensjø historielag forteller følgende:


«I bydelen har vi mange gårdsnavn som ender på -rud, slik som Bogerud, Ulsrud og Manglerud.

De fleste av -rud-gårdene er ryddet i høymiddelalderen, det vil si på 1200-tallet. Disse gårdene var ofte små og hadde lav status. Mellom 1600 og 1800 fikk også enkelte gårder og plasser navn som endte på -rud. Et eksempel på dette er plassen Passerud, som på folkemunne ble kalt Pisserud.»

Frogn historielag har dette å si om rud:


«Vi vet at i Frogn har folk bodd svært lenge. Om vi går ut i fra at vi ikke kan følge de eldste navnene mer enn 2000 år tilbake, så får vi cirka 80 navnegårder i dette tidsrom. Av disse er 21 -rud-navn. Altså, på et tidspunkt ble det trangt om plassen på den gamle gården. Men det var mulig å ta med seg øks og gå ut for å rydde seg en gård, et hjem for seg og sin familie i skogen.

Noen av navnene på -rud-gårdene forteller om hvem som var den første rydningsmann som satte spor etter seg. Det behøver ikke å ha vært den første som ryddet, som ga navn til den nye gården.

For et navn var noe andre satte på, ikke som i dag når eieren sender melding om det til et offentlig register. Den gang var det folkets dagligtale og behov som var navngivende for en nyryddet gård.»

Kilder:


Østensjø historielag
Frogn historielag

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus