Meny

Kawa - In Love We Trust

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Langtekkelig jazzpop-elektronika fra storkollektiv.

Ser man noenlunde verdinøytralt på det, lager Oslo-baserte Kawa drømmende og progressive poplåter med solide jazz, dub og reggae-avtrykk, samt mye elektronisk krydder.

Gruppen, som teller hele åtte medlemmer, har et åpent og luftig, nesten sydlandsk, lydlandskap som fylles med små varierte elektroniske detaljer, mye trompet, bass og perkusjon omkranset av vokalist Mona Nordgårds alltid nærværende stemme.

Søvndyssende


Beskrivelsen ovenfor hørtes kanskje ut som et ganske greit utgangspunkt, men kvitter man seg med den verdinøytrale holdningen blir saken en helt annen.

Da føler jeg trangen til å påpeke at

«

In Love We Trust

»

har blitt en slapp, intetsigende og ikke minst søvndyssende plate.

Mange vil nok sikkert trenge noen lyse og lekne toner nå som sommeren er i ferd med å fade ut. Sånn sett kan sikkert Kawa tilfredsstille noen, men deres sindige pop-elektronika fungerer ikke her i gården. Det føles mer som musikk for daffe kjøpesentre og frisørsalonger enn for dansegulvet eller stranden.

Hva skal man si da når låt etter låt spinner av gårde, nesten uten å sette igjen ett eneste markert spor etter seg?

Blir fort lei


Vokalist Nordgård har et uttrykk som muligens kan sies å fusjonere Bertine Zetlitz og en nedjustert Bjørk, og er utvilsomt det man i de fleste sammenhenger kan omtale som en «god» sangstemme. Men man blir likevel fort blir lei av at stemmen hele tiden skal befinne seg i sentrum av låtene.

På tross av å huse en gjeng kompetente musikere makter ikke Kawa som band å formidle et særlig interessant uttrykk. Nå går det også i mye av det samme spor etter spor, noe som definitivt er med på å styrke kjedsomheten (som regel raslegitar, dype og fremtredende bassganger, hule og repetitive trommer, halvmystisk hulder-sang og noen innslag av saksofon og trompet).

Liker du Kawa er det godt mulig du også vil like:

- D'Sound

Jeg vet ikke helt hva de vil, men bandet har sannsynligvis store ambisjoner og kanskje også et ønske om å følge i de musikalske fotsporene til Jaga Jazzist eller Bel Canto. Uten at jeg kan si at de ambisjonene er så realistiske akkurat for øyeblikket.

Noen få unntak fra den utpregede monotonien finnes heldigvis her også (som på de fleste plater). Trivelige «Between» med sitt behagelige klokkespill og pene refreng hever seg klart over resten, og hadde forresten dub og reggae-smuldringen fra «The Connection» og «All This Time» blitt ført videre i et noe mer rufsete lydbilde kunne de muligens vært inne på noe der også. De resterende låtene på skiven kan derimot forbli ukommentert her.

Lang og kjedelig


Jeg har nå hatt platen hos meg over lengre tid, men har på ingen måtte å maktet å bli komfortabel med den. Faktisk har jeg kjedet meg hver eneste gang jeg har satt den i spilleren. Når «In Love We Trust» runder av har nesten timen gått.

Ære være den som makter å følge med på ferden hele veien.

Låter

The Connection
In Love We Trust
All This Time
Between
Hold On
Superwoman
This World Is Hell
Gently Floating
Open Gate
Better Day
In A Great PLace
June Monkey

Spilletid:

56.21


Hjemmeside: Kawa

Mer i Magasinet Neste Klikk:

Musikk
Plateanmeldelser

ABC Startsiden:


Musikk
Musikkanmeldelser

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus