Meny

Tre bærbare plattformspill med stil

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I sommer slapp både Nintendo og Sony endelig noen etterlengtede godbiter på sine håndholdte her i Europa. Vi har testet et trekløver av plattformspill som har det til felles at de søker tilbake til en

New Super Mario Brothers (Nintendo DS)
Nintendo/Bergsala

Verdens mest elskede rørleggerbrødre er tilbake i dette eventyret. I enspillerdelen kontrollerer du hovedsakelig Mario, men Luigi kan ta over underveis. Som vanlig må prinsessen og (hele) kongeriket reddes.

Dette er spillet mange (inklusive undertegnede) lenge har hatt høye forventninger til. Nintendo går tilbake til røttene med dette spillet. Har du noen gang spilt et av de tidlige Nintendo/SNES spillene med den italienske snekkerbuksehelten i hovedrollen, vil du raskt kjenne deg igjen her.

Kjempemario brøyter seg fram.Kjempemario brøyter seg fram.

Kontrollene er enkle men fungerer utmerket. Ingen unødvendig bruk av penn eller stemmekontroll. Dermed er det ingen ting som står i veien for et utrolig underholdende og vanedannende eventyr. Mario løper, hopper, spretter og tramper på alle som måtte komme i hans vei.

Underveis kan du selvsagt finne diverse hjelpemidler, sopper gjør deg større eller mindre (nå fire størrelser), blomsten gir deg ildkuler, og koopaskall gir deg nye evner.

Brettene er kanskje det viktigste i gode plattformspill, og ingen kan vel dette bedre enn Nintendo. Her er det god variasjon i grafikk og typer utfordringer.

De mest ivrige spillerne vil kanskje aldri få de helt store problemene her, men spillet varer lenge nok uansett. Legg til en festlig flerspillermodus og en haug små minispill og du får bra valuta for pengene.

Ingen store mangler å sette fingeren på, og sommerens beste spill til Nintendo DS uten tvil. Storartet plattformeventyr med Mario!

Dette er oversiktskartet man ser mellom brettene.Dette er oversiktskartet man ser mellom brettene.

Klassisk kamp mellom Bowser og Mario.Klassisk kamp mellom Bowser og Mario.















Super Princess Peach (Nintendo DS)
Nintendo/Bergsala

Ildsint prinsesse!Ildsint prinsesse!

Nok et plattformspill med karakterene fra Marios univers i hovedrollene, men denne gangen er det prinsesse Peach som får i oppgave å hamle opp med skurkene. En artig vri som lar Nintendo presentere et skikkelig rosa spill, helt i tråd med prinsessens stil.

Spillet fungerer på mange måter som de andre Super Mario spillene, men et par nye elementer bringes inn.

Prinsessen har med seg sin trofaste, snakkende parasoll, og denne kan utnyttes på mange måter.

Den fungerer selvfølgelig som et slagvåpen, er som en slags fallskjerm og kan underveis oppgraderes med kraftigere egenskaper.

I tillegg kan Peach bli både sint, redd, lei seg og glad. Du bruker såkalte «humørpoeng» og får spesielle ferdigheter i en kortere periode. Den glade prinsessen kan sveve, den redde løper veldig fort og så videre. Snodigst er det kanskje når hun gråter en stri strøm av tårer, som faktisk kan få planter til å gro.

Grafikken er sukkersøt og fargesprakende med en overvekt av rosa. Musikken følger opp og hele spillet kan for enkelte kanskje bli litt i meste laget, men faller sikkert i smak hos de yngre.

Ser man igjennom dette er det uansett et godt spill, som ikke helt lever opp til Marios nyeste eventyr hva gjelder spillbarhet og evne til å hekte deg.

Fruktbare tårer dette her.Fruktbare tårer dette her.

Hva er vel bedre enn en snakkende parasoll?Hva er vel bedre enn en snakkende parasoll?















LocoRoco (PSP)
Sony Computer Entertainment/Nordisk Film Interactive

Den japanske spillutviklingsavdelingen til Sony må ha hatt det fryktelig morsomt da de lagde dette spillet. Helt fra første stund er det tydelig at LocoRoco er en utgivelse det er bakt en masse godt humør inn i.

Tittellåten får de aller fleste til å smile, og når hovedpersonen dukker opp er det vanskelig å la lattermusklene hvile.

Det absurde plottet går ut på at de slemme Mojoene må drives ut med sang. Du kontrollerer verdenens helling og må hjelpe de snille søte klumpevesnene kalt LocoRoco å jage Mojoene tilbake der de kom fra. Underveis får du hjelp og støtte av søte Mui-muis og andre snodige skapninger.

Ga det ikke mening? Du plukker uansett raskt opp konseptet her. Bruk skulderknappene til å helle på bakken til høyre eller venstre. Hold og slipp begge knappene og hele verden gjør et lite hopp. På denne måten må du få den trillende LocoRoco trygt gjennom en til tider kaotiske løyper.

Røde frukter gjør at LocoRoco vokser. Du kan også få klumpen til å dele seg i flere små klumper ved å trykke på sirkelknappen. Eller hold denne for å samle delene til én igjen.

Oj, en Moja!Oj, en Moja!

Stilmessig er dette noe av det mest unike siden «Katamari Damacy» rullet inn på PlayStation2. Alt er rene linjer og sterke farger. Musikken og stemmene bruker et slags kjempesøtt svadaspråk. Noen vil nok kanskje få overdose av søtt, men det er vanskelig å ikke bli sjarmert.

Hvis noe skal trekke ned her er det igjen knappene på PSPen som til tider gjør spillet vanskeligere enn nødvendig. Skulderknappene er ikke spesielt presise å bruke, og på de litt senere brettene kan dette føre til små katastrofer.

Men heldigvis kan selv ikke dette ødelegge den fornøyelige opplevelsen en runde LocoRoco er. Ren og skjær spilleglede og i mine øyne er dette det aller beste PSP spillet til nå. Enhver PSP fortjener å mates med denne UMDen.

Et av de skumle brettene..Et av de skumle brettene..

En kald vinter er ingen hindring for LocoRoco!En kald vinter er ingen hindring for LocoRoco!


Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus