Black Debbath - Naar vi døde rocker

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ibsen-hyllester kan ta mange forskjellige former. Men morsomt blir det når Black Debbath gjør sin.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For 100 år siden døde han som mange mener er Norges største forfatter/dramatiker gjennom tidene. Mannen som i løpet av sitt virke komponerte slike dramatiske verk som «Vildanden», «Et Dukkehjem», «Peer Gynt» og «Kejser og Galilæer».

Hans navn var Henrik Ibsen.

Også kjent som Vålerenga-supporteren, skjørtejegeren og den kompromissløse rebellen Jack The Ripper.

I alle fall om vi skal ta Black Debbath på ordet.

Det humoristiske bandet, som inkluderer Egil Hegerberg (Bare Egil), Lars Lønning, Aslag Guttormslag og Ole Petter Andreassen, markerer her Ibsens dødsjubileum med den herlig titulerte tungrockhyllesten «Naar vi døde rocker.

På bestilling


Bestillingsverket som skal få sin urfremføring under årets Øyafestival inneholder 14 låter som harselerer, «debbatherer», spøker og gjøker med Skiens-dikteren, der både hans status som høyverdig dramatiker, samt deler av hans mer ukjente personlighet (og kroppsdeler) blir satt under lupen.

Black Debbath har sagt at mye av målet med skiven er å få ungdommen til å bli kjent med den «ekte» Henrik Ibsen.

Alle som tror Ibsen var en puslete blauting må tro om igjen. Og i sangen «Datidas Black Debbath» tegnes det sågar opp tydelige linker mellom dikteren og dem selv. Alle sammen hardbarka, provoserende og vittige tøffinger med enorm manndom, som med veltrent kropp forfører tjeiene og banker opp guttene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jo det er mye man ikke visste om Ibsen (og Debbath) fra før av.

Sabbath og Motörhead


Black Debbath finner som vanlig ikke opp kruttet rent musikalsk. De boltrer seg i bredbeinte rockeklisjeer og knabber vilt fra 70-tallets store hardrock-bibliotek. Noe som i og for seg er nok til å trekke på smilebåndet. «Naar vi døde rocker» er en like stor hyllest til Sabbath og Motörhead som til den store dikteren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle som har lånt ører til bandets tidligere plater (og kanskje særlig «Den Femte Statsmakt» fra 2004) vet at gruppen spiller på et høyt musikalsk register med tidvis steintøffe riff, klassisk heavymetal-vokal og rent generelt et proft og ofte fengende tungrock-uttrykk.

Derfor kan en gruppe som baserer så mye av bandvirksomheten sin på tant og fjas, tull og tøys, likevel bli oppfattet som mer enn et rent tøyseband.

Black Debbath legger humoren sin i tekstene, men det er ikke en form for vitsing og kødding som blir overtydelig og påtrengende på lytteren. For hadde jeg ikke skjønt det norske språket ville jeg nok heller ikke kunne omtalt det som et humorband.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En frekk luring


Under singelen «Motörhedda Gabler» knabbes (selvsagt skamfritt) det svette gitar-riffet og brumlevokalen på fra Motörheads Ace of Spades og hele det nynorske kvadet «Ved Ibsens Grav» blir en avspeiling av Monster Magnet-låten «Space Lord».

På sistnevnte kommer det for øvrig en fin dose Ibsen-hets. I rollen som hissig telemarking finner vi luringen Odd Nordstoga som har reist langt og lenge for å kunne pisse og danse på graven til denne svikeren av en riksmålsmann («...Ja no lirkar eg hemnaren fram. Eg ler hånleg, ja eg skrattar mens eg latar mitt vann…»)

Naar vi døde rocker tar for seg et vidt spekter av Ibsen-relaterte temaer og spørsmål. Alle best fungerer bandet under de tre låtene jeg hittil har kommentert.

Liker du Black Debbath er det godt mulig du også vil like:

- Motörhead

- Black Sabbath

- Spinal Tap-filmen

- Henrik Ibsen

Av andre fornøyelige spor der tekst og melodi utmerker seg i positiv forstand står den pandemiske tolkningen av «Vildanden», i Debbaths versjon fremstilt som den opprinnelige fugleinfluensaen og «Vedrørende Ibsens Korrespondanse», sangen som i sin helhet vies Ibsens enorme brev-aktivitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer anonyme og gråe toner kommer vi over når Dr Stockmann forvandles fra en folkefiende til hele ungdommens rockefiende («En rockefiende»), når Peer Gynt hastes gjennom på engelsk («By The Death Bed Of Mor Aase») og når Ibsens møbler blir lånt ut fra Skien til Oslo by som senere nekter å sende møblene tilbake («Striden om Ibsens møblement»).

Underholdende firer


Av de Ibsen-markeringer som i år holdes på scener rundt omkring i landet leverer nok Black Debbath sannsynligvis den mest rocka og uhøytidlige versjonen.

Om dette vil få ungdommen til å haste mot biblioteket på jakt etter et eksemplar av «Lille Eyolf» eller «Kongsemnerne» vet jeg nå ikke, men et fornøyelig og underholdende forsøk har det i alle fall blitt.

Låter:


Det du gjør, gjør det fullt og helt, ikke stykkevis og......
Lille Eyolf
Vildanden - en pandemisk tolkning
Motörhedda Gabler
Henrik Ibsen
Ved Ibsens Grav
Datidas Black Debbath
Striden om Ibsens møblement
By The Death Bed Of Mor Aase
Vedrørende Ibsens Korrespondanse
En rockefiende
Naar vi døde rocker (Black Deabbaths requiem)
...delt


Spilletid:

45:46


Hjemmeside: Black Debbath

Mer i Magasinet Neste Klikk:

Musikk
Plateanmeldelser

ABC Startsiden:


Musikk
Musikkanmeldelser