Woven Hand - Mosaic

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjelfullt, utfordrende og intenst, men ikke alltid like gripende musikk fra Woven Hand

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For ikke lenge siden kom den offisielle beskjeden om at den alltid utsøkte Denver-gruppen 16 Horsepower var oppløst. I og med at bandet hadde tatt en lengre pause for å holde på med andre sysler (husbygging, hesteavling og diverse) etter sitt siste studioalbum i 2002, kom ikke nyheten akkurat som ett veldig stort sjokk.

Sannheten er også at sjefen, David Eugene Edwards, har lagt ned enormt med tid på prosjektet «Woven Hand» de siste par årene. Tre fullengdere har det så langt blitt og man kan ikke lenger se det som sideprosjektet det engang var. Edwards har på «Mosaic» selv skrevet, spilt inn (med litt hjelp fra gamle venner), produsert og utformet coverillustrasjonen helt på egen hand.

Innadvendt musikk

Jeg har nå hatt platen i en ganske lang periode og føler at mitt inntrykk av den ikke har forandret seg nevneverdig siden den fikk sin første runde i spilleren. Mosaic blir etter en sterk start noe for innadvendt og monoton til at jeg helt klarer å fatte den store interesse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det handler om stemninger. Messende stemninger av religiøs art. Alle som har hørt Edwards synge enten på plate eller på scene vet med hvilken altomslukende desperasjon han ytrer sine tekster.

Med sådan iver formidler han sine religiøse tekster at man nok knapt nok forestille seg hvilken kraft hans gudstro har. Men også tvilens sorte kappe er tilstede. Ofte er musikken så truende og intens at det nærmest virker som Edwards er i ferd med å skifte side og etablere kompaniskap med en hornete skapning i flammende rødt.

Mørkt og messende

Det er musikk som lettest kan beskrives med kraftfulle adjektiver. For det er ikke alltid like enkel musikk. Låtene manes frem innenfor et svært lydbilde der hver tone og hvert sjelsransakende hyl polstres opp i ytterkantene. Vi befinner oss innerst i de dystre skoger der alt er omslukt av ett stummende mørke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi omgis av hete, trolske stemninger. Under «Slota Prow - Full Armour» er det som om Edvard Grieg skulle befunnet seg på den arabiske halvøy omgitt av dampende tobakkspiper, gnukkende feler og nakne leirbålsdansere over gaten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Edwards har tidligere lagd musikk til et belgisk dansestykke (utgitt som CD-en «Blush Music») og musikken hans har utvilsomt rytmikken i orden. Den har også rikelig med teatralske kvaliteter.

Middels

Som sagt er det nok vanskelig å forstå helt den religiøse kraften han kjenner og synger om, men selv jeg som ikke på noen måte deler hans tro, er det ikke slike faktorer som får Mosaic til å bli en noe middelmådig affære.

I bunn og grunn handler det om at musikken ikke klarer å gå lenger enn til messe-stadiet. Låtene føles ofte altfor innesluttet og lider også noe av mangelen på klarere signaturer.

Liker du Woven Hand er det godt mulig du også kan like:

- 16 Horsepower

- Nick Cave

- Peter Gabriel

Men når det er sagt skal man derimot ikke glemme den overbevisende starten på skiven.

Jeg liker godt mektige og pompøse «Winter Shaker» med sine sterke tribale kvaliteter, sekkepiper (?) og voldsomme Hallelujah-rop mot himmelen. Jeg finner også stor glede i luftige «Swedish Purse», drevet fram som den er av et melankolsk orgeltema fra middelalderen og en progressiv og taktfast banjorytme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter dette ruller derimot Mosaic sakte og sørgmodig fremover uten å inneholde de helt store låtene. Og før man vet ordet av det er platen slutt og man begynner å lure fælt på hvor den siste halvtimen ble av.

Woven Hand og 16 Horsepower

Jeg føler meg overbevist om at dette er en samling låter som vil stå bedre frem i en live-sammenheng, men i motsetning til 16 Horsepower, føler jeg ikke at Woven Hand klarer komme opp med sanger som likegodt kan fordøyes innendørs foran cd-spilleren som fremfor konsertscenen.

Woven Hand lager definitivt spennende og utfordrende musikk, men på bakgrunn av denne skiven og deres tidligere utgivelser kan jeg foreløpig ikke se bandet som en helt tilfredsstillende etterfølger av 16HP. Nå er kanskje ikke det en helt rettferdig sammenligning heller, men likevel klarer jeg ikke unngå måle de to uttrykkene opp imot hverandre.

Så trist er nå det.

Låter:

Breathing Bull
Winter Shaker
Swedish Purse
Twig
Whistling Girl
Elktooth
Bible And Bird
Dirty Blue
Slota Prow - Full Armour
Truly Golden
Deerskin Doll
Little Raven

Lengde:

45.13


Hjemmeside: Woven Hand

Mer i Magasinet Neste Klikk:

Musikk
Plateanmeldelser

ABC Startsiden:


Musikk
Musikkanmeldelser