Fuku - Synger Alf Prøysen - I Bakvendtland

Jeg vil anta at det er ytterst få av oss som ikke har blitt introdusert for kunstneren Alf Prøysen, minst én og sannsynligvis flere ganger i livet. Den godslige husmannsgutten fra Rudshøgda i Ringsaker kom i løpet av sin levetid (1914-1970) ut med en rekke dikt og viser som appellerte til et publikum av både unge og gamle. Så også etter hans bortgang.

Alf Prøysen omfavnes og hylles i dag for sine verdifulle bidrag til den store norske kulturarv.

For hvem har da ikke blitt fortalt historiene om den uredde teskjekjerringa?

Hvem har ikke hørt sangen om et land der alt er bakvendt og alt går an?

Og er det sant som Prøysen sier at «Æille har et syskenbån på Gjøvik»?

Han har en stor fanklubb, det skal være sikkert. Men at låtene til gode gamle Alf`ern skulle få en japansk remake hadde jeg aldri forestilt meg.

Oppfordret til Prøysen

Japanske FUKU består av trespannet Yoshito Kumasaka, Spannko og Honzi. Med sitt hovedband MOTO, spilte de flere konserter rundt i Norge for et par år siden, og ble møtt med øredøvende jubel.

På bakgrunn av denne suksessen ble gruppen oppfordret til å tolke noen de mest kjente låtene til Prøysen på sitt eget, særegne vis. Og de var da heller ikke snauere enn at de tok utfordringen på strak hand

Resultatet har blitt «Sakasama No Kuni», på godt norsk «I Bakvendtland».

Mye å ta i, mye å være glad i

Og ja, man kan vel se det som litt bakvendt at Prøysens hedmarksdiktning her blir tolket av tre personer som vanligvis befinner seg uendelig langt unna Ringsaker. Men så er da også musikk et universalt språk som alle har mulighet for å forstå.

Lekent og humørfylt er det i alle fall. Her blir et knippe folkekjære Prøysen-låter sunget med et stort smil om munnen på velklingende japansk. Hvor glatt oversettingen har gått vites dog ikke, men det later til at gruppen har fått med seg gode oversettere.

Visene blir transformert fra velkjente versjoner til alt fra humpete valser og sigøynerdanser til temperert vokaljazz, blandet med kvikke sirkus-toner og mer tradisjonell folkemusikk.

Foku benytter seg av en rekke instrumenter sterkt tilhørende i både nordisk og asiatisk folkemusikk, deriblant trekkspill, fiolin og harpe og spiller de på en meget habil og flott måte. Man hører raskt at dette er musikere som er trygge på hverandre og som sannsynligvis lett kan gli ut i vilter improvisasjon på scenen.

Jinta og bjørnen

Aller finest lyder det når trekkspillet driver frem låten «Vise for gærne jinter» og når Yoshito dyrker det naive uttrykket i den meget barnevennlige «Teddybjørnens Vise». Jeg liker også godt de to instrumentalene som står plassert hver sin ende.

Dessuten må det nevnes at å høre «

i bakvendtland, der kan alt gå an…….»

bli sunget på gebrokkent norsk av et kor med latterfylte japanere heller ikke er å forakte.

Noe fremmed

Dette har blitt en interessant og velspilt fusjon, men samtidig står det ikke fritt for at platen kan bli vel slitsom i lengden. Det er nok litt vanskelig å holde interessen ved like under hele seansen.

En stor del av grunnen er da selvsagt at ikke alle av Prøysen sine låter er like spennende, men kanskje også at det japanske språket føles noe fremmed og utilgjengelig i så store kvanta.

Skivens musikalske kvaliteter er likevel ubestridelig og jeg vil helt sikkert anta at FUKU vil gi både unge og gamle Prøysen-kjennere en fin aften når bandet senere i dag (klokken 19.00) holder konsert under årets Prøysenfestival.

Låter:

Sønnavindsvalsen - (Minami Kase No Uta)
I Bakvendtland - (Sakasama No Kuni)
Vise For Gærne Jinter - (Futsu No Onnanoko No Uta)
Æille Har Et Syskenbån På Gjøvik - (Gjøvik No Itokotachi)
Lille Måltrost - (Chiisai Tsugumi San)
Romjulsdrøm - (Toshi No Kure No Yume)
Teddybjørnens Vise - (Nuigurumi Kuma San No Uta)
Slipesteinsvalsen - (Kaiten Suru Unmei No Toishidai)
Lomnæsvisa - (Romunesu Numa No Uta)
Blåklokkevikua - (Rindô No Hana No Omoide)
I rill - (Ai Riru)

Spilletid:

48.31

Prøysenfestivalen 2006

Mer i Magasinet Neste Klikk:

Musikk
Plateanmeldelser

ABC Startsiden:

Musikk
Musikkanmeldelser