Forbud mot privatsalg av billetter

Men samtidig er Kultur- og kirkedepartementet storsinnet - det vil nemlig fremdeles være lov til å selge billetter man ikke bruker til andre. Du får bare ikke ta en høyere pris enn fastsatt.

De kulturminister Trond Giske vil til livs, er billetthaiene som støvsuger markedet for billetter, for så å selge disse videre til overpris. Men nå er det slik at vi lever i et fritt samfunn, og en slik regulering som nå varsles, rammer ikke bare billetthaiene, men deg og meg. I iveren etter å ta haiene, går det offentlige inn og regulerer privathandelen med billettsalg.

Disse svartebørshandlerne tjener penger på sine aktiviteter. Det skulle da også bare mangle. De er ikke samfunnets avfall, men mennesker som hjelper andre mennesker til å få billetter.

Det er nemlig fåtallet av oss som har anledning til å ligge i telt i kø eller tilbringe flere timer i telefonkø for å få tak i billetter. Svartebørshandlerne er redningen for oss. Ofte til en høyere pris enn det billetten opprinnelig kostet, men hva så? Om du er villig til å betale prisen, er det jo en sak mellom deg og selger. Og vil du ikke betale det forlangende, vel, så er det også greit.

Det blir også absurd dersom du skal nektes å selge en billett som kostet 300 kroner for 350 kroner, fordi du av en eller annen grunn ikke kan gå på Bruce Springsteen-konserten, eller hvilket arrangement det måtte være.

Arrangørene jubler

- Vi har etterlyst en slik lov lenge. Øyafestivalen vil selv velge hvor mye vår festival skal koste, sier Jonas Prangerød, PR-sjef for Øyafestivalen til Aftenposten.

Fotballforbundet hilser også et slikt forbud velkommen.

Selvsagt. Enhver aktør vil maksimere sin egen profitt. Hadde IKEA fått bestemme, hadde sikkert de forbudt alt bruktsalg av møbler, slik at alle ble tvunget til å kjøpe nytt.

I en markedsregulert sofa fra IKEA

Jeg klarer ikke å se den prinsipielle forskjellen mellom en billett til et kulturarrangement og en hvilken som helst gjenstand som vi kan kjøpe i en butikk.

Hvorfor kan de ikke kjøre løpet helt ut nå, og la lovforslaget gjelde også andre deler av samfunnet? Da vil det bety at du ikke kan kjøpe en sofa fra IKEA for 2000 kroner og selge denne videre for 2500 kroner, selv om det kanskje finnes mange kjøpere som kan være villige til å betale det beløpet.

Jeg er litt skeptisk til å omtale svartebørshandlere som svindlere som bare er ute etter å sko seg ved å skvise andre mennesker for penger. Omsetning av billetter skjer i det åpne markedet, og de såkalte svartebørshandlerne benytter seg av dette markedet, både når de anskaffer billettene og selger disse videre.

Markedet bør regulere seg selv

Det finnes andre måter å regulere markedet på. Dersom billettene til en Bruce Springsteen-konsert blir revet bort i løpet av minutter, tyder det på at billettprisen har vært satt for lavt. En billett omsettes bare for det en kjøper er villlig til å betale. Det er dette som kalles tilbud og etterspørsel i det frie markedet.

Når de såkalte svartebørshandlerne er i stand til å omsette billettene til langt over prisen fastsatt av arrangøren, skyldes det at det finnes mennesker som er villige til å betale så mye. Istedenfor at det offentlige skal regulere markedet, bør arrangørene ta ansvaret for dette selv. Ved å ta høyere priser, ødelegger de ikke bare markedet for svartebørshandlerne, men de vil også tjene mer penger.

En annen måte å regulere omsetningen på, er å sette et tak på hvor mange billetter hver enkelt kan kjøpe. Dette gjøres allerede i dag i stor utstrekning.

Under OL på Lillehammer i 1994, ble billettene tildelt tilfeldig etter søknad. Nå vil dette være praktisk ugjennomførbart i de fleste tilfeller, men i forbindelse med store arrangementer, burde dette være en fullt farbar vei.

Poenget er

: markedet trenger ikke en lov mot omsetning. Markedet regulerer seg selv.

Denne artikkelen er en kommentar, og inngår i artikkelserien «Bare Stein». De 10 siste artiklene i serien:

Kunsten å hilse
Norsk fiskerinæring forhindrer objektiv forskning
En ond dataånd fra helvete
Barn uten rettssikkerhet
Jeg er positiv og løsningsorientert
Idealismens trange kår i politikken
Karita & jeg
Du og jeg er enkle
17. mai - en bisarr greie
Telefonsalg bør ikke forbys