Stay Alive

Det er litt som med dårlig hjemmebrent. Det smaker skit, men du blir jo full.

«Stay Alive» er en tvers igjennom tøvete skrekkfilm, men den utfører jobben sin så noenlunde stødig. Jeg skvatt og grøsset i alle fall rett som det var, og kjedet meg ikke alt for ofte.

Timing og dosering

Foto: SF Norge

Skrekkfilm er jo - i likhet med slapstick-komedie og porno - i stor grad en fysisk filmgenre der det handler mye om overflatisk timing og dosering.

Trenger filmen langt ned i psykologiske kjellere, eller evner den på metaforisk vis å si vettuge ting om verden rundt seg, så er det en strålende bonus. Men det viktigste er tross alt at det hele funker på et basalt plan.

Hvis du ler av en lavpannet komedie, blir kåt av en traurig pornofilm, eller - som i dette tilfellet - biter i stykker et par negler av en banal og fjasete skrekkfilm, så er det vrient å argumentere for at produktet så hakkende elendig likevel.

Dataanimerte skrømt

I «Stay Alive» dukker det opp en betaversjon av et mystisk dataspill som har den irriterende buggen at de som dør i spillet, sporenstreks dør på samme vis i den virkelige verden.

Det er så dumt, så dumt, men når dataanimerte skrømt fra spillet dukker opp i speil, døråpninger og skyggefulle hjørner reiv det brukbart i tarmer og nakkehår for meg.

Foto: SF Norge

I spillestil og miljø er det hele ganske så amerikansk, med et tidsriktig ensemble bestående av et par gamere, en goth-chick, en stoner, en nerd, en forretningsdude og så videre. Men konseptet er mer inspirert av østasiatisk enn av amerikansk horrortradisjon.

For det første handler det om teknologi fra hverdagslivet som inngår morderiske allianser med hvileløse spøkelser. I for eksempel «Et ubesvart anrop» var det mobiltelefoner, i «Ringu»-filmene var det video, og her er det altså dataspill som dreper. Vi får også det asiatiske standardmonstret i form av jentespøkelser som beveger seg hakkete med hodet på snei.

I øst har man lenge vært aller mest opptatt av stil og effekter i skrekkfilm, og ikke alltid tatt det like høytidelig om de overnaturlige historiene halter og snubler litt i egne bein. Litt sånn er det med «Stay Alive» også, som er mest opptatt av å si bø, heller enn at alle tråder nøstes opp, men det hele har nå en viss struktur og retning.

Unge og pregløse

Foto: SF Norge

Skuespillerne er stort sett pregløse ungdommelige fjes, tilsynelatende tilfeldig sammenrasket fra diverse tv-serier. Vi møter blant andre Jon Foster fra «Life as We Know it» (med Kelly Osbourne), Samaire Armstrong fra «The O.C.», Sophia Bush fra «One Tree Hill» og Milo Ventimiglia fra blant annet «Gilmore Girls» og «American Dreams».

Det er mulig du liker «Stay Alive» dersom du likte

* «Into the Mirror»

* «Ringu»

* «Silent Hill»

Et par hederlige unntak skiller seg dog litt ut. Frankie Muniz («Malcolm in the Middle», «Agent Cody Banks») gir faktisk litt ekstra sjarme til sin sosialt mistilpassede geek som har lest det meste av forskningsrapporter om kognitiv psykologi og dataspill. Og Adam Goldberg («Joey», «A Beautiful Mind») er jo en morsom fyr, som underholder greit med kombinasjonen frustrert, kjederøykende spillentusiast / humørsyk sjef.

Fra virkeligheten

Foto: SF Norge

For de historisk interesserte kan det nevnes at dataspillet i filmen er inspirert av en virkelig person.

Den ungarske/slovakiske grevinnen Elizabeth Báthory (1560-1614) er blant historiens mest beryktede massemordere - en slags kvinnelig versjon av den rumenske grev Vlad III Basarab, også kjent som Dracula.

Dama har opptrådt i en rekke andre filmer, og flere er i farta. Blant annet jobber Julie Delpy («Før soloppgang») med et prosjekt titulert «Bathory», der hun både skal spille tittelrollen og regissere. Vi får nå se om det blir noe av.