The Submarines - Declare A New State
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det var en gang en ung mann og en ung kvinne som møttes i Boston. Den store forelskelsen blomstret. Hand i hand reiste de rundt på jordkloden og spilte inn lystige sanger til hverandre. Livet smilte til dem og de smilte tilbake.
Men på en av de kaldeste høstdagene gikk det meste galt. Paret gikk hver til sitt, bruddet var et faktum. Uavhengig av hverandre begynte de å skrive ned tekster om det avbrutte forholdet. Sinte og frustrerte tekster som ofte plasserte den andre parten i et meget ugunstig lys, men også tekster om savnet etter den andre som befant seg så altfor langt unna.
Ironisk nok kom tekstene til å føre paret sammen igjen. Etter å ha lest hverandres nedskrevne tanker ble alle stridsøker begravd. Senere ble både kjærlighetsforholdet og deres musikalske forhold gjenopptatt.
Ordene de skrev til hverandre under den verste perioden har nå blitt tonesatt.
Bittersøt
Som den kløktige leser garantert har skjønt allerede, gikk jeg nettopp gjennom bakgrunnen til amerikanske The Submarines. Den unge mannen vi hørte om var John Dragonetti og den unge kvinnen var Blake Hazard som sammen utgjør denne svært interessante indiepop-duoen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMed sin nesten eventyr-aktige (og ikke minst salgbare) forhistorie har i alle fall John og Blake maktet å skape litt blest rundt sin nylig ankomne debutskive. Man kan vel godt si at gruppen fortjener den oppmerksomheten de kan få.
For slå opp- / bli sammen igjen-skiven «Declare A New State» inneholder ti bittersøte og catchy popmelodier, som har den egenskap at de usedvanlig lett klebrer seg fast til hjernen. Min hjerne i alle fall.
Den lett mottakelige musikken baseres i hovedsak på en skjønn forening av akustiske gitarer, syntheziser/wurlitzer samt digitale trommer og det veksles galant mellom mer lavmælte uttrykk og viser av det mer orkestrale slaget.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUtfyller hverandre
Selv om Blake synger i front på noen flere låter enn John blir gjerne refrengene ytret i felleskap. Kombinasjonen av lys og søt kvinnestemme og den mer sløve mannlige vokalen fungerer utmerket. Hør bare på «svar-motsvar»-låten «Peace & Love» som åpner albumet. En yndig sak som knapt kan gjøres bedre.
Liker du The Submarines er det godt mulig du også vil like:
Artikkelen fortsetter under annonsen- Stars
Når man har senket seg ned i det nostalgiske hjørnet kommer man heller ikke utenom pop-killere som «Clouds» og «Brighter Discontent», to åpenbare singelvalg med ekstremt vennlige refrenger. Mer uortodoks i formen blir da den Flaming Lips-aktige «Modern Inventions» som med skrudde synthlyder og massive korvirksomhet viser frem noe av spennvidden til The Submarines.
Tåler sammenligning
Nå skal jeg likevel ikke påstå at det er så utrolig originalt det ubåt-duoen pusler med.
Miksen av pen pop med spredte innslag av elektronika- og space-elementer, gjør at gruppen stilmessig rører rundt i et velkjent indie-landskap befolket med artister som for eksempel Rilo Kiley, Mates Of State, Stars og Postal Service.
Forøvrig et knippe briljante popband som The Submarines godt tåler sammenligning med.
Lett å anbefale
Etter å ha hørt gjennom «Declare A New State» et tyvetalls ganger vil jeg konkludere med at det er en meget fin og sommerlig plate som jeg tror vil kunne falle i smak hos mange.
Artikkelen fortsetter under annonsenAt man i tillegg får slikt et delikat utformet cover med på kjøpet gir få, om noen, unnskyldninger for å la denne ligge uberørt i platebutikken.
Låter:
Peace and Hate
Clouds
Vote
Brighter Discontent
Hope
Ready Or Not
Modern Inventions
The Good Night
This Conversation
Darkest Things
Spilletid:
38.32
Hjemmeside: The Submarines