Derfor er himmelen blå

Hvis sollyset hadde gått uhindret gjennom atmosfæren, ville himmelen vært svart bestandig. Himmelens blåfarge skyldes at luftmolekyler sprer sollyset når det går gjennom atmosfæren.

Blå himmel og rød solnedgang skyldes selektiv spredning av sollys på atmosfærens gassmolekyler.

Sollyset som kommer inn ved atmosfærens yttergrense, oppfattes av vårt øye som hvitt, men er i virkeligheten en blanding av lys i alle regnbuens farger - rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo, fiolett - her nevnt i rekkefølge fra det mest langbølgede synlige lys (rødt) til det mest kortbølgede synlige lys (fiolett).

Atmosfærens gassmolekyler (atmosfæren minus støv og skyer) er mye mindre enn bølgelengden av synlig lys. Det gjør at det kortbølgede lyset spres mye mer effektivt enn det mer langbølgede lyset.

Dette forklarer at det spredte lyset, som vi ser fra en skyfri himmel, ser blått ut (stor spredning), mens det lyset vi ser fra solskiven etter at det har gått en lang vei på skrå gjennom atmosfæren (solnedgang) ser rødt ut (rødt - lite spredningstap).

Kilde: Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost.