På en måte, lissom

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Ja, så stod jeg der, da, lissom, og da kom han lissom gående, da, på en måte. Og jeg, lissom - jeg måtte jo bare springe, lissom, for ikke heeelt å dumme meg ut, på en måte ... »

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Karen på 17 år hadde følgende interessante spørsmål:
«Hei, Stein! Jeg er en jente på 17 som lurer skremmende mye på den norske måten å snakke på, og jeg tenker da spesielt på et par småting.

Nr. 1: Hva i all verden betyr 'liksom'? Når kom det og hvorfor har det blitt så utbredt som etterslengere i slutten av setninger, spesielt blant ungdommen?

Og nr. 2 (som muligens kan ligne litt på nr. 1): Hvor kommer 'ikke sant' fra? Er det noe vi sier fordi vi ikke tror at det vi selv sier er sant og trenger bekreftelse fra den som hører på?

Hadde vært veldig, veldig fint om du hadde veldig lyst til å svare på i alle fall ett av mine spørsmål, mest for å opplyse andre skapspørsmålstegn som meg der ute, men også fordi jeg ikke finner det ut noen andre steder og begynner kanskje å miste håpet.»

Ikke fortvil, Karen. Du har nå kommet til riktig sted, liksom, og jeg skal på en måte prøve å hjelpe deg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For å finne svar på dine spørsmål tok jeg igjen kontakt med Universitetet i Oslo. Der var jeg så heldig å få snakke med en strålende opplagt Arne Torp, førsteamanuensis i nordisk språk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier.

Ok, hva i all verden betyr ordet 'liksom'?


 Førsteamanuensis Arne Torp Førsteamanuensis Arne Torp

- Ordet 'liksom' er satt sammen av ordene 'lik' og 'som'. Det betyr at du ikke er helt fornøyd eller sikker på det du har sagt. Når du bruker 'liksom' på slutten av et utsagn, blir ikke det du sier så forpliktende. Det er altså en måte å uttrykke usikkerhet på.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- En annen måte å uttrykke usikkerhet på, er å si 'på en måte'. Det betyr i grunnen det samme som liksom.

- Alle språk har slike ord eller fraser. På engelsk kan vi si 'kind of' eller 'sort of'.

- Ingen er bevisst usikre når de bruker det, men hvis du fjerner det, blir utsagnet mer bastant, på en måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- HAH! Hørte du? Jeg sa 'på en måte', roper Arne Torp ut. Ja, der kan du se.

fonetikk

(av fon-), læren om språklydenes fysiske og fysiologiske egenskaper.

fonetisk

, lydlig; som har med artikulasjon å gjøre.

Kilde: Store norske leksikon

Men hva med ordet 'lissom', da?


- 'Lissom' er en fonetisk variant av 'liksom'. Det er naturlig at vi forkorter eller forenkler ord som er mye brukt i språket. Vi har flere paralleller, blant annet har vi 'hans' som blir til 'hass'. Det gjelder ikke alltid - for eksempel blir ikke 'dans' til 'dass'.

- De ordene vi snakker om her heter pragamatiske partikler. Det vil si at de har lite presis betydning, slik at du ikke kan se ordene presist definert i ordboka.

Er du enig med dem som påstår at slike ord forsøpler språket?


- Nei, jeg synes ikke de forsøpler språket i det hele tatt. Da er vi i så tilfelle forsøplet alle sammen. Vi må liksom bruke det av og til.

- HAH! Hørte du? Jeg sa 'liksom', roper han ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når det gjelder skriftspråk, blir det litt annerledes. Når du skriver, bruker du mer tid, og du tenker deg mer om før du formulerer deg. Når vi skriver kan vi fjerne de aller fleste 'liksom'.

Hvor kommer ikke sant fra? Er det noe vi sier fordi vi ikke tror at det vi selv sier er sant og trenger bekreftelse fra den som hører på?


- 'Ikke sant' er er en forkortet utgave av 'er det ikke sant?'. Vi ber om en bekreftelse på om noe stemmer. Det er altså et spørsmål, og krever egentlig et svar i form av ja eller nei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og er det noe mer du lurer på, Karen, så vet du hvem du skal ta kontakt med. Du fikk forresten skryt for spørsmålene dine Karen. Ikke bare av Arne Torp, men også av professor Hanne Gram Simonsen, instituttleder ved det nevnte instituttet.

Jeg tror forresten jeg må revurdere hva jeg skriver om «Stein hjelper deg»-spalten, for i går spurte Gud hjelpe meg Yngve fra Bergen om meningen med livet. Hva skal man svare på sånt? Hmm, kanskje jeg skulle prøve å finne det ut?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost.