Derfor regner det så mye i Bergen

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Bergen er det å eie en paraply like vanlig som å ha en jakke. For i Bergen regner det mye.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I perioden 1997 til 1999 bodde jeg i Bergen. Det er uten tvil Norges flotteste by. Når det er sommer og sol, er ingen norsk by triveligere enn Bergen.

Men så var det dette regnet, da. Siste året jeg bodde der, hadde jeg inntrykk av at det regnet hver eneste dag fra mai til september. Uansett hvor jeg gikk hen, måtte jeg helgardere med klær. Det var liksom hverken vått eller tørt, og var rett og slett umulig å kle seg.

Så regn er dagens tema...ja, og så Bergen, da. For Lisa fra Sotra har følgende spørsmål:

«Hei, Stein. Hvorfor regner det så mye i Bergen?»

Kortere og mer konsist kan det knapt spørres. Vel, Lisa, her kommer svaret:

At det regner mye i Bergen og i midtre strøk av Vestlandet henger sammen med to ting:

  • de fremherskende vindretningene med mye fuktige luftmasser fra havet

  • fjellene som disse luftmassene må forsere

Når fuktig luft presses over Langfjellene, blir den avkjølt. Av dette følger som regel kondensasjon og nedbørsdannelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor mye nedbør som dannes avhenger av hvor mye fuktighet luftmassene har (særlig nær overflaten) og hvor mye de løftes, det vil si hvor stor vertikalbevegelsen blir.

Vertikalbevegelsen ved strøm over fjell blir størst der fjellene er brattest rett på vindretningen. Fjellene er gjerne brattest i midtre strøk. Det er ikke nødvendigvis bare helt lokale fjell som bestemmer nedbørsmengdene, men ofte mer en større skala på fjellene. Derfor sier vi ofte litt upresist at det er Langfjellene som teller, det vil si en større skala enn for eksempel Byfjellene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyden på Langfjellene er viktig. Den er slik at luftmassene som regel klarer å klatre over. Dersom fjellene hadde vært dobbelt så høye, ville trolig nedbørsmengdene vært mindre, fordi da ville luftmassene i større grad gå rundt fjellet og gi mindre vertikalbevegelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så kan en spørre hvorfor så mange fuktige luftmasser passerer Langfjellene. Dette henger sammen med relativt høy havtemperatur i Atlanterhavet og opp langs vår kyst, og Bergen sin posisjon i forhold til fremherskende vinder på våre bredder.

Bergen ligger utsatt til for vestavindsbeltet mellom islandslavtrykket og azorerhøytrykket. I dette beltet dannes mange lavtrykk og vi får stort innslag av fuktige luftmasser med vinder mellom sørøst og nord (via vest), retninger som gir nedbør hos oss.

Kilde: Sigbjørn Grønås hos Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost.