Du er bare halvparten så morsom som du tror

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dårlige nyheter for alle som bruker arbeidstiden på å spy ut «morsomheter»: En ny undersøkelse viser at folk tror epostene de sender ut er mye morsommere enn det de egentlig er.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen


Noen gang opplevd at den morsomme eposten du sendte ut til kollegaene dine ikke påkalte det store latterbrølet du så for deg på forhånd?

Er du en av dem som stadig sender ut «morsomme» eposter. En ny undersøkelse viser at de bare er halvparten så morsom som du tror.Er du en av dem som stadig sender ut «morsomme» eposter. En ny undersøkelse viser at de bare er halvparten så morsom som du tror.

Nå har forskerne funnet en vitenskapelig forklaring på hvorfor morsomheter i eposter gjerne faller igjennom. Ifølge en ny undersøkelse er det ikke kollegaene dine det er noe feil med. Du er nemlig bare halvparten så morsom som du tror du er.

I eksperimentet

ble en gruppe folk samlet og bedt om å sende ut eposter i ulike toner, som for eksempel sarkastisk og morsom. Disse epostene ble sendt ut til en håndfull mottakere.

Det viste seg da at mottakerne slet med å skjønne i hvilken tone epostene var skrevet. Bare 56% av dem klarte å se hvilke eposter som var sarkastiske.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forståelsen var enda dårligere

når det handlet om humor. Mailskribentene ble bedt om å forfatte en morsom epost, for deretter å gi den poeng på en skala fra en til ti, etter hvor morsom de selv mente at eposten var, og hvor morsom de trodde mottakeren ville synes den var.

I gjennomsnitt rangerte avsenderne sin egen morsomhet til å ligge på hele 8,16. Og de antok at mottakerne ville synes at innholdet i eposten var på 7,27. I virkeligheten syntes mottakerne at epostene de mottok bare var 3,55 morsomme. Bare halvparten så morsom, altså.

Det er flere mulige forklaringer til denne uoverenstemmelsen mellom avsender og mottaker. Enten er folk dårlige til å skrive. Eller så er folk dårlige til å lese. Men den mest sannsynlige forklaringen er en blanding av begge de to faktorene, som har med kommunikasjon å gjøre, og som handler om forskjellige preferanser hos sender og mottaker. Det som for en avsender er helt åpenbart, er som regel ikke like åpenbart hos mottaker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samme poeng

understrekes i et annet eksperiment, der en person får beskjed om å slå rytmen til en eller annen kjent melodi. Inni hodet til vedkommende vil sannsynligvis melodien spilles i all sin prakt, med både tekst og full orkestrering. Men for mottakeren er ikke melodien like åpenbar. Mottakeren hører nemlig bare bankingen. Likevel anslår avsenderen, ifølge en undersøkelse fra 1990, at hele 50% av lytterne vil gjenkjenne melodien gjennom banking. Det riktige svaret ligger på stusslige 3%.

Slike misforståelser

mellom avsender og mottaker handler ikke bare om kommunikasjon gjennom epost. Det griper inn i det meste av ikke-verbal-kommunikasjon, som chat, messenger, sms osv, og kan, om man ikke er bevisst på det, forsterke og øke avtanden mellom avsender og mottaker.


Kilde: Egocentrism Over E-mail: Can We Communicate as Well as We Think? (pdf-fil)

Les også:

Det vanskelige språket