Hasselgård - A Few Words
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Jostein Hasselgård sikret i 2003 Norge en uvanlig sterk 4. plass i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen, med pianolåten «I'm Not Afraid To Move On». Som den låten påpeker er da heller ikke den blonde Fredrikstad-gutten redd for å stille seg overfor nye utfordringer.
Denne gangen møter vi han med fullt band i ryggen. Inkludert er to av hans tidligere medstudenter ved Norges Musikkhøgskole i Oslo og en gammel kamerat fra plankebyen.
Voksenpop
Ikke overraskende må vi kunne klassifisere de ti melodiene på «A Few Words» trygt innenfor voksenpop-sjangeren. Innholdet bygges hovedsakelig opp rundt Josteins myke og relativt behagelige sangstemme. Slynget rundt vokalen introduserer kompet (gitar, trommer, cello, saksofon, trompet etc.) oss for et fjærlett og døsig landskap av både jazzete og småfunky stemninger.
Hasselgård har et radiovennlig (P4) lightpop-uttrykk som tar oss med noen år tilbake i tid.
Tonene på platen er omtrent like fascinerende som retro-nostalgien som fremvises på coveret.
Musikken er riktignok ikke fullt så kjedelig som store lusekofter, mønsterformet tapet og gammelt te-servise, men blir utført på en slik tannløs og «etter-boken-måte» at den likevel står i umiddelbar fare for å reduseres til ren bakgrunnsmusikk.
Kan man synge dette?
Tekstene er heller ikke noe særlig å rope hurra for. Det formelig bugner over av klisjeer, enkle løsninger og nødrim. Kanskje ikke alle er like opptatt av slikt, men det får da være grenser til uoppfinnsomhet:
«It's so quiet here today
Just the sound of your breathing
But it's never far away
So my heart is still beating» (fra «Mystery»)
Eller hva skal man egentlig si om tekstlinjer som denne?:
«When the winter's finally over
You'll get one month of rain.
The light at the end of the tunnel.
Have no high hopes.
It might be the train» (fra «Living in a Zoo»)
Nå må det riktignok påpekes at det ikke er Jostein selv som har skrevet de ofte bedrøvelige tekstene. Det er det for meg ukjente Øyvind Ebbesvik og Edward van de Velde som har gjort.
Skuffende
Jeg må ærlig innrømme at jeg sliter med å finne noen låter på «A Few Words» som engasjerer mer enn andre. Det måtte i så fall vært de to åpningsporene «Glamour Golden Me» og «Someone Like Me». Førstnevnte på grunn av sitt noe trivelige refreng og den andre for sine små Beatles-aktige tendenser.
Liker du Hasselgård er det godt mulig du også liker:
- D`Sound
- Melodi Grand Prix-låter
Men det blir noe feil når man aktivt må lete seg gjennom platen etter positive ting å si.
Selvsagt er det velspilt og selvsagt er det pent utført. Jostein har også en rimelig grei og «smooth» stemme, det må sies.
Men når alt som serveres er det ene gjespet etter det andre, er det umulig for meg å gi en inderlig og ektefølt anbefaling av platen til så fryktelig mange.
Artikkelen fortsetter under annonsenHasselgård består av Jostein Hasselgård (piano/vokal), Markus Lillehaug Johnsen (gitar), Magnus Westgaard (bass) og Tore J. Skauen (trommer).
Låter:
Glamour golden me
Someone like me
A few words
Eyes closed
Still unspoken
Right to comfort
Living in a zoo
Angel's lullaby
Mystery
Afterglow
Spilletid:
43.01
Hjemmeside: Jostein Hasselgård