Terrorisme utgjør ikke noen stor global trussel

Vi står overfor atskillig større problemer enn terrorisme, og hvis ikke verden foretar seg noe drastisk i løpet av de neste fem til ti årene, vil det bli ekstremt vanskelig, om ikke umulig, å unngå et ustabilt globalt system allerede ved midten av dette århundret.

Siden 9/11 og utviklingen av begrepet «war on terror», har internasjonal terrorisme blitt markedsført som den største trusselen som verden står overfor for øyeblikket. Dette gjelder spesielt av myndigheter i Washington og London, men også av andre vestlige land.

I rapporten «Global responses to global threats», utgitt av Oxford Research Group, hevdes det derimot at internasjonal terrorisme faktisk bare utgjør en liten trussel sammenlignet med andre globale trusler. Rapporten hevder at verden står overfor atskillig større farer enn terrorisme.

Forfatterne mener at krigen mot terrorisme de siste fem årene har trukket fokus vekk fra de virkelige problemene i verden.

Rapporten, som er skrevet av forskerne Chris Abbott, Paul Rogers og John Sloboda, trekker frem fire faktorer som de største kildene til konflikter og ustabilitet i verden:

• Klimaendringer

• Mangel på ressurser og konkurranse om ressursene

• Marginalisering av store deler av verden

• Global militarisering

Disse faktorene vil sannynligvis føre til vesentlig global og regional ustabilitet og store tap av menneskeliv i en størrelsesorden som ingen andre trusler i verden kan matche.

I dag møter vi disse truslene med noe de kaller «kontrollparadigme» - et forsøk på å opprettholde status quo og kontrollere ustabilitet gjennom bruk av militære virkemidler, uten å gå til kjernen av problemene.

Forfatterne argumenterer med at den nåværende sikkerhetspolitikken har spilt fallitt, og at en ny tilnærming er på sin plass.

Denne nye tilnærmingen karakteriserer de som et «bærekraftig sikkerhetsparadigme»: Hovedforskjellen mellom denne og den nåværende måten å løse problemer på, er at denne tilnærmingen ikke prøver å løse problemer ved å angripe symptomene, men heller prøver å gå inn til kjernen av problemene.

Hvis vi ser litt på de fire faktorene som forfatterne utpeker som de største verdenstruslene, så vil den nye tilnærmingen for eksempel prioritere fornybar energi som en nøkkelløsning på klimaproblemene i verden. Videre foreslår de at energieffektivisering er løsningen på ressursmangelen, og at marginaliseringen av store deler av verden rett og slett løses ved å redusere de få lands makt og spre denne på flere land. Den globale militariseringen skal forhindres ved å snu utviklingen av masseødeleggelsesvåpen.

Disse i utgangspunktet banale virkemidlene utgjør de beste våpnene i å avverge globale katastrofer. Ved at disse gjennomføres, vil en også fjerne mange av de grunnleggende årsakene til terrorisme, sier de i rapporten.

Regjeringer rundt omkring i verden vil ikke omfavne disse ideene uten press fra folket. Internasjonale organisasjoner, for eksempel FN, har en unik sjanse til å koordinere innsatsen med å overbevise regjeringer om at den nye tilnærmingen til verdensproblemene er praktisk og effektiv. Dette betyr at freds-, utviklings- og miljøspørsmål må ses i en sammenheng som det ikke har blitt gjort tidligere.

De mener videre at hvis ikke verden foretar seg noe drastisk i løpet av de neste fem til ti årene, vil det bli ekstremt vanskelig, om ikke umulig, å unngå et ustabilt globalt system allerede ved midten av dette århundret.

Les hele rapporten her.