Derfor bør du spise antioksidanter

Vi har hørt at antioksidanter er så sunt. Men hva er en antioksidant?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bård fra Sandefjord sendte meg en e-post, der han lurte på hva antioksidanter er for noe. Gode spørsmål, Bård - du er ikke alene om å lure på dette.

Det er ikke måte på hva vi må få i oss. Ukentlig leser vi at vi må spise mer av ditt og mindre av datt. På den måten får du yngre hud, du får bedre eller verre ånde, eller du kan dø tidligere. Rødvin er sunt den ene uken, og usunt den neste. Hva i all verden skal man tro på? Vel, jeg vet ikke, jeg. Men vi skal i det minste få svaret på hva antioksidanter er for noe.

Jeg tok meg en prat med forsker Grethe Iren Borge fra Matforsk.

Forsker Grethe Iren Borge i antioksidanthimmelen, sammen med antioksidantkongen grønnkål.Forsker Grethe Iren Borge i antioksidanthimmelen, sammen med antioksidantkongen grønnkål.

Hva er en antioksidant?

- Det er ikke et bestemt stoff, men en samlebetegnelse på en rekke kjemiske molekyler som produseres i kroppen både hos mennesker og dyr. Og i planter.

- Vi kjenner disse stoffene som vitaminer, mineraler og fytostoffer (bl.a. fargestoffer). Mange er godt kjent, som vitamin C og E, mens andre er mindre kjente, som flavonoider i frukt, bær og grønnsaker. Disse stoffene har det felles at de kan nøytralisere «hissige», reaktive og potensielt skadelige stoffer i kroppen.

Jeg har hørt at det har noe med frie radikaler å gjøre? Hva i all verden er en fri radikal?

- Frie radikaler er reaktive og potensielt skadelige stoffer. Antioksidantene tar seg av disse og holder dem under kontroll, slik at de ikke forårsaker skade på vev og celler i kroppen.

- Frie radikaler dannes kontinuerlig i kroppen fordi vi puster inn oksygen. Oksygen omdannes i kroppen til vann i en prosess som gir oss engergi. I denne prosessen dannes det frie radikaler, eller såkalte reaktive oksygen forbindelser. Disse kalles kjemisk for oksidanter, og kan starte en rekke skadelige prosesser i kroppen, oksidasjon.

- Både fett, DNA og proteiner kan bli angrepet. Dette skjer hele tiden i kroppen, og er derfor vi eldes. Frie radikaler kan også forårsake sykdom som kreft. Antioksidantene skal holde disse prosessene i balanse.

Ikke skrell bort antioksidantene fra eplet. Vask det istedenfor.Ikke skrell bort antioksidantene fra eplet. Vask det istedenfor.

Hvordan får vi i oss antioksidanter?

- I tillegg til de som kroppen lager selv, ser det ut som at vi trenger påfyll av andre typer antioksidanter fra planteriket. Ved å spise rikelig med frukt, bær, grønnsaker og kornprodukter, får vi i oss en rekke forskjellige typer.

- Opp mot 1000 forskjellige antioksidanter finnes i ulike planter. Noen med høyt innhold, andre med lavere. Men vi vet ennå ikke helt hvordan dette nettverket av antioksidanter virker på kroppen vår. Så vi kan ikke anbefale spesielle typer matvarer. Men bær har vist seg å ha meget gunstig innhold av antioksidanter. Det samme gjelder den «glemte» grønnsaken grønnkål.

- Matforsk har funnet at det er i de ytre delene av plantene, som i skall, de meste av antioksidantene befinner seg.

- Forskerne ser også at frukt og grønt inneholder stoffer som har andre gunstige virkninger utover å være antioksidanter.

- Rene antioksidanter i pilleform har i store studier vist seg å være mindre sykdomsforebyggende. Det anbefales at de inntas i naturlig form for å få i seg mangfoldet av antioksidantene.

- Man skal være klar over at når man behandler maten, kan disse stoffene forringes. Lett damping og wok har vist seg å være det beste for å bevare de fleste av antioksidantene. Frysing i godt lukket emballasje bevarer de fleste av dem.

Er det farlig å spise for mye antioksidanter?

- Antioksidanter er i seg selv ganske aktive stoffer. For mye av disse i ren form (kosttilskudd og vitaminpreparater) er helt klart ugunstig. Da tipper balansen over til at antioksidantene selv blir oksidanter.

- Dette er til dels kompleks biokjemi, men det hele er snakk om en balanse. Og vi vet ennå ikke hvor mye en passe dose for den enkelte er. Men rådet som gjelder er minst 5 porsjoner frukt og grønt pr dag (cirka 150 g per porsjon). Man kan ikke få i seg for mye antioksidanter fra frukt og grønt om man spiser variert. Og man får i seg mange andre gunstige stoffer når man spiser frukt og grønt, som fiber, vitaminer og andre plantestoffer - som ikke virker som antioksidanter.

Har inntrykk av at dette med antioksidanter er en ny greie. Stemmer det?

- Nå har antioksidanter blitt relativt innarbeidet som begrep i befolkningen. Og på forskningssiden kan vi si at dette slett ikke er nytt, det er forsket i mange tiår på noen av disse stoffene.

- Næringsmiddelbransjen har endelig satt mer fokus på sammenhengen mellom mat og helse, og da er antioksidantene et viktig begrep som innvirker på en rekke helsetilstander.

- Det nye er at vi har fått mye mer kunnskap om plantestoffer utover de kjente vitaminene, og sett at disse «nye» antioksidantene tas opp i kroppen og har gunstige effekter på helsa.

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost.

Personvernpolicy