Rotløs ungdom

Filmen som for drøyt 50 år siden omdefinerte synet på både ungdomstid og maskulinitet, relanseres på kino, men den har ikke tålt tidens tann altfor godt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


Både tenåringspiker og deres bestemødre kan nok bli skjelven i knærne når de hører navnet Jim Stark, om enn av vidt forskjellige grunner.

Mens dagens unge svermer for popyndlingene i Jim Stärk, mimrer gamlisene over James Deans legendariske karakter fra «Rotløs ungdom», som det norske bandet er oppkalt etter.


(Foto: Arthaus / Warner Bros. Pictures)(Foto: Arthaus / Warner Bros. Pictures)

(Rollenavnet Jim Stark var for øvrig en kombinasjon av James Deans eget kallenavn «Jimmy» og en omstokking av etternavnet til hans rollefigur Cal Trask i «Øst for Eden».)

Den første ungdom

Filmen traff kinopublikum rett i magen og hjertet høsten 1955. Premieren fant sted kun en måned etter at hovedrolleinnehaver James Dean (24) hadde kjørt seg i hjel, noe som bidro sterkt til den følelsesmessige effekten og Deans legendestatus.

(Foto: Arthaus / Warner Bros. Pictures)(Foto: Arthaus / Warner Bros. Pictures)

Den kom også i en periode da selve begrepet «ungdom» var i ferd med å finne sin form. Før den tid var man barn før man ble voksen. Noe mellomstadium var det i liten grad tale om. Men så kom etterkrigsgenerasjonen i puberteten, og den vestlige verden ble invadert av rock'n roll, skinnjakker, Marlon Brando, t-skjorter, Elvis og James Dean.

«Rotløs ungdom» traff tidsånden med sine fortvilte, forvirrede, retningsløse, hormonelle og opprørske ungdommer. Jim Stark svirrer rundt i en verden han ikke får til passe. Han er fylt av usikkerhet, energi, kåtskap, identitetskrise og opplevelsestrang, men har ingen voksne forbilder eller veiledere som funker.

Jim er den nye gutten i byen som snarest mulig må finne sin rolle og sette seg i respekt. Familien måtte flytte fra forrige sted fordi han havnet i bråk. Han er tøff og tverr, men samtidig en veldig følsom og sårbar gutt som desperat søker råd og støtte fra sin ubrukelige, feminiserte far.

Det er mulig du liker «Rotløs ungdom» dersom du likte:

Den litt yngre gutten Plato (Sal Mineo) klynger seg på sin side desperat til Jim, i mangel av en egen tilstedeværende farsfigur, noe som i dag får en ikke ubetydelig homoerotisk undertekst.

Menn i mellom

Relasjonene mellom gutter og menn i ulike generasjoner og roller står sentralt i filmen, og mer så enn forholdet mellom gutter og jenter. Det gjorde at Jim Stark ikke bare ble et symbol for ungdom i drift. Han banet også vei for en ny type mannsideal, der det var tillatt å være myk og hard på samme tid.

(Foto: Arthaus / Warner Bros. Pictures)(Foto: Arthaus / Warner Bros. Pictures)

Stark havner i klinsj med Buzz, lederen for den lokale skinnjakkekledde, springknivveivende gjengen, og blir utfordret til et «chiky-race»; I hver sin stjålne bil skal Buzz og Jim kjøre full fart mot et stup. Siste mann som kaster seg ut er kylling.

- Why do we do this?

- You've gotta do something, don't you?

Det er nærmest blitt en naturlov at enhver generasjon ikke skjønner seg på dem som kommer verken før eller etter. Derfor må filmer om tenåringsangst, opprør og kriser lages på nytt og på nytt.

Hvert kull får sine versjoner, enten de kalles «Rotløs ungdom» (1955), «Saturday Night Fever» (1977), «The Breakfast Club» (1985), «Reality Bites» (1994), «Fucking Åmål» (2000), «Ghost World» (2001) eller «Ungdommens råskap» (2004).

God, men gammel

James Dean var tidlig ute med sitt ungdomsopprør. Mange kaller ham verdens første tenåring, selv om han hadde passert tjue før sin første store filmrolle. Og selv om «Rotløs ungdom» ble slått med to år av «The Wild One» (1953), med Deans store forbilde Marlon Brando i hovedrollen, regnes den gjerne som selve urfilmen i ungdomsopprørgenren.

(Foto: Arthaus / Warner Bros. Pictures)(Foto: Arthaus / Warner Bros. Pictures)

Men siden tematikken har blitt repetert og kopiert så ofte siden, er det mye i «Rotløs ungdom» som i dag kan virke klisjéaktig og overdrevent. Det som ropes eller sutres rett ut formidles mer sublimt og underforstått i nyere filmer. Foreldrene framstår som påfallende ignorante, selv om Jim Backus, i den sentrale rollen som Jims kuede og tafatte far, tar seg noe opp mot slutten.

«Rotløs ungdom» skal på ingen måte fratas sin helt sentrale plass i filmhistorien, og den er absolutt verdt et gjensyn, proppet som den er med klassiske replikker, ikonografiske bilder, herlig tidskoloritt og sjarm.

Men som identifikasjonsobjekt og talerør for «ungdommen nå til dags» har nok evigunge Jim Stark utspilt sin rolle.

Nypremiere 23. juni 2006

Personvernpolicy