Meny

Derfor er ingen iskrystaller like

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi hører stadig at det ikke finnes to like iskrystaller. Hvordan kan vi være så sikre på det?

Etter to ukers pappaperm er jeg nå tilbake med «Stein hjelper deg»-spalten, der du får svar på livets små og store mysterier. Jeg ser til min tilfredsstillelse at spørsmålene fortsetter å strømme inn selv om jeg er borte. Og godt er det.

I dag skal det handle om snø, for Ingrid fra Sortland lurte på følgende:
«Hei, Stein. Det sies at ingen snøkrystaller er helt like. Men hvordan i all verden kan vi være så sikre på det? Det må vel finnes noen fantasillioner snøkrystaller i verden, og jeg synes det er rart dersom ikke minst to av er var like.»

Godt spørsmål, Ingrid. Nå er det sikkert mange som tenker: «Hvorfor i alle dager skriver mannen om snø midt på lyseste sommeren. Har ikke mannen hjerne?» Vel, jeg liker å forvirre folk, og siden vi nærmest lever i snøhuler store deler av året (ihvertfall i Nord-Norge), tenkte jeg at jeg skulle minne dere på vinteren som kommer. Det er aldri så godt at det ikke er galt for noe.

Til å svare på dette, fikk vi hjelp av Andreas Skartveit fra Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.

- At alle snøstjerner er forskjellige, er en spissformulering man ofte hører. Formuleringen er nok ikke ment å uttrykke at det ville vært naturstridig om man fant to snøflak som var så like at man ikke klarte å skille dem fra hverandre.

- Formuleringen er heller ment å uttrykke at de prosesser som leder fra vanndamp i luften til snøkrystaller og snøflak er så manfoldige at det skal utrolig mye til for at to snøstjerner skal bli like.

Vanndamp kondenserer i atmosfæren både til små vanndråper, som ofte er underkjølte, og til små iskrystaller. Disse iskrystallene har ulike former, avhengig av bl.a. temperaturen der de dannes.

Den videre vekst til snøflak eller forskjellige former for hagl skjer ved tre forskjellige mekanismer:

  1. Vanndamp fortsetter å kondensere på krystallen (iskondensasjon),

  2. Iskrystaller filtrer seg sammen med andre krystaller (aggregering),

  3. Iskrystaller/snøflak kolliderer med underkjølte vanndråper (riming).

I tillegg kommer at snøflaket/snøkrystallen kan utesettes for delvis smelting og ny frysing underveis.

Dette utgjør tilsammen en «produksjonsprosess» for snøflak som er så mangfoldig at identisk like snøkrystaller er svært lite sannsynlig, men selvfølgelig ikke umulig.

Dette var vel en forklaring så god som noen.

Slik får iskrystaller sin karakteristiske form:

Men vi er ikke ferdige, for Vidar fra Larvik hadde også et spørsmål som handler om noe i den samme gaten:
«Jeg lurer på hvordan snøkrystaller dannes, og hvorfor de får sin karakteristiske form.»

Hvordan de dannes, har vi jo allerede fått svar på. Men hvordan får de sin form?

Lars H. Smedsrud, også han fra Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, svarer:

- Snøkrystaller er sekskantete. Men det er ikke bare snøkrystaller som er sekskantet, (nesten) all is som finnes naturlig på jordoverflaten eller i havet har sekskantete krystaller.

- Dette skyldes bindingen mellom vannmolekylene (H2O - molekylene), som blir en sekskant (hexagonal) med en avstand på 0.276 nanometer mellom oksygenmolekylene (ved 0 grader Celcius).

- Denne bindingen gjør at is er lettere enn vann, i motsetning til de fleste andre stoff hvor det er den flytende tilstanden av stoffet som er lettest.

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus