Seigmen - Rockefeller
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mange satte nok både kaffe og annen leske i vrangstrupen da nyheten kom om at Seigmen skulle gjøre comeback i 2005. Vokalist Alex Møklebust hadde tidligere uttalt at en reunion var totalt utenkelig, men man skal selvsagt aldri stole helt på slitne rockere.
Det baller på seg
Det skulle riktignok kun bli en engangsforeteelse, men spillelysten og iveren etter å underholde har tydeligvis kommet ordentlig tilbake. Et sulteforet publikum gikk mann av huse og viste sannelig å sette pris på bandet. Det startet med Trondheims-konserten i «Dødens Dal» under UKA-05 før det ballet på seg med trippelkonserter både i Bergen og Oslo.
Trondheims-konserten ser ut til å skulle komme ut på DVD («Fra X Til Døden») litt senere i sommer. I mellomtiden gir de nå ut noen av de opptak som ble gjort på Rockefeller i hovedstaden den 16-18 februar i år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDenne konserten dokumenterer hvor velsmurte Seigmen fortsatt er på scenen, selv etter et så langt avbrudd
.
Bandet har i løpet av sin karriere hostet opp noen av de tøffeste melodier og kraftfulle riff som tenkes kan, og fortsatt makter de å overføre mye av dette til en live-setting.
Hitparade
Låtmaterialet på plata er i all hovedsak tuftet på de strålende utgivelsene «Total» (1994) og «Metropolis» (1995). Faktisk er hele ti av tretten spor hentet derifra. «Döderlein», «Mesusah» og «In Oblivion» (den eneste engelsk-språklige låten) har også blitt inkludert på denne skiva.
Rent produksjons- og lydmessig er det lite å utsette her. Det fyldige bass/tromme-kompet er med på å legge grunnmuren for voldsomme gitar-øs og en vokal som kommer klart og tydelig frem i lydbildet. Møklebust har langt på vei beholdt den samme desperate nerven i stemmen som tidligere, men vi aner nok tendenser til at det halter enkelte steder.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Ikke så farlig det egentlig når nostalgi-faktoren er såpass høy som her.
For publikum synger velvillig med på alle vers og refreng og når de første tonene slås av favoritter som «Slaver av Solen», «Döderlein» og «Hjernen er Alene» hører vi at det formelig koker i en fullstappet sal. Dette er nostalgisk snadder for folket.
Liker du Seigmen er det godt mulig du også vil like:
- Tool
Å kom igjen`a
Selvsagt vipper det litt over kanten. At Møklebust overdriver sine vel cheesy publikumshenvendelser er klart. (Å kom igjen`a… nå er det deres tur….. er dere klare?.. Okey…dette er siste sjanse til å synge med, osv.).
Drivende låter som «Colosseum» og «Mesusah» strekker seg etter min smak litt for langt over i metal-verden og blir de minst likandes bidragene her. Da er det mer hyggelig å konstatere at personlige favoritter som «Juvel» og «In Limbo» begge to sitter som et skudd.
Artikkelen fortsetter under annonsenJeg likte godt Seigmen da de var på sitt beste på midten av 90-tallet, og jeg liker dem godt fremdeles. Ikke at denne platen representerer noe eksepsjonelt nytt i så måte, men det er i alle fall hyggelig å få ett av Norges beste og viktigste rockeband tilbake i aksjon.
Om comebacket varer så mye lenger får heller komme som en senere bekymring.
En knallsterk firer gis til Seigmen.
Spor:
1: Ohm
2: Nemesis
3: Slaver av solen
4: Colosseum
5: Juvel
6: Döderlein
7: In Limbo
8: Metropolis
9: Nihil
10: Mesusah
11: Lament
12: Hjernen er alene
13: In Oblivion
Spilletid:
75.24
Seigmen: Seigmen (Uoffisiell)
