Meny

- Realfagsplan må følges av penger

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Realfagsatsingen til kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) må følges opp med penger hvis den skal ha noen virkning, mener matematiker Arne B. Sletsjøe ved Universitetet i Oslo.

Matematiker Arne B. Sletsjøe (Foto: www.abelprisen.no)Matematiker Arne B. Sletsjøe (Foto: www.abelprisen.no)

Oslo (NTB-Tone Hertzberg): Sletsjøe sitter blant annet i Abelprisens barne- og ungdomsutvalg og er opptatt av å stimulere interessen for matematikk blant barn og unge. Han synes planen er et godt utgangspunkt for å heve kunnskapsnivået i realfag.

- Men hele problemstillingen dreier seg om i hvilken grad tiltakene blir fulgt opp med penger. En del tiltak er allerede satt i gang, som økt timetall i grunnskolen. Men hvis man vil heve lærernes kompetanse ved hjelp av etter- og videreutdanning, koster det mye penger, sier han.

Sletsjøe bruker som eksempel at det koster rundt 2.000 kroner å frikjøpe en lærer for å gå på kurs en dag. Hvis 30.000 lærere skal etterutdannes, vil det koste 60 millioner kroner for en dag, i tillegg til utgiftene til selve kurset.

- Det er heller ikke helt enkelt med tiltak som høyere lønn til realfagslærere. Det kommer an på hva de andre lærerne sier til det, sier Sletsjøe.

Synlig resultat


Kunnskapsminister Øystein Djupedal venter å se synlige resultater av satsingen på realfag når elevenes prestasjoner i matematikk måles i internasjonale undersøkelser.

I desember 2004 kom den siste TIMSS-rapporten, Trends in International Mathematics and Science Study, som viste at norske fjerde- og åttendeklassinger hadde hatt sterk faglig tilbakegang i matematikk og naturfag. Andre undersøkelser viser samme tendens.

Onsdag presenterte Djupedal regjeringens strategi for styrking av realfagene på en internasjonal realfagskonferanse i Tromsø. Økt timetall for realfag i grunnskolen, leksehjelp og et tettere samarbeid med næringslivet er noen av tiltakene i strategien.

Synlig framgang


- Det vil være mulig å måle om vi lykkes ved å måle de norske elevenes prestasjoner i internasjonale undersøkelser. Vi skal ha synlig framgang i undersøkelsene og synlig bedring av dem som søker lærerutdanning og er ferdige lærere, sier Djupedal til NTB.

Utdanningsministere de siste 10-15 årene har vært bekymret over svekket rekruttering til realfagene, og Djupedals forgjenger Kristin Clemet (H) la fram en lignende plan.

- Vi bygger videre på en god plan. Det nye er at vi vektlegger samarbeidet med arbeidslivet og næringslivet for å sikre at planen fungerer godt i det virkelige livet. Vi setter også i gang tiltak for leksehjelp i videregående skole. Dessuten innfører vi matematiske begreper som antall, rom og dimensjoner i rammeplanen for barnehagene, sier Djupedal.

Velstand


Djupedal understreker at norsk industri bygger på kunnskap i realfag og at vår framtidige velstandsutvikling og framgang i det internasjonale samfunnet fortsatt er avhengig av slik kunnskap.

For Djupedal, som for andre utdanningsstatsråder, er det en utfordring å sikre at matematikktalenter blir lærere i stedet for å ta bedre betalte jobber i det private næringslivet.

- Departementet vurderer økonomiske virkemidler for å få flere til å utdanne seg til lærere i realfag på universitetene, og vi vil innføre en lektor 2-ordning der folk fra næringslivet med realfagskompetanse kan undervise i skolen. Det er heldigvis mange som har lyst til å bli lærere. Lærerlønningene har ikke vi herredømme over, sier han. (©NTB)
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus