Meny

Marjaneh Bakhtiari: «Kall det hva faen du vil»

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fordommer og språkforvirring i et flerkulturelt Sverige.


«Kall det hva faen du vil»


Marjaneh Bakhtiari

Oversatt av:
Andreas E. Østby
(Damm Forlag, 2006)

Den andre eleven:

Det heter ikke islam, det heter eslam.

Læreren:

Så snart vi skal gjøre noe dere ikke har lyst til, skylder dere på at det er forbudt ifølge religionen deres. Jeg er ikke dum. Jeg er læreren deres!

Forfatteren Marjaneh Bakhtiari er midt i tyveårene og kom selv som sjuåring fra Iran til Sverige. Hun vet altså hva hun skriver om, når hun nå er ute med sin debutant-bok, «Kall det hva faen du vil», om et fordomsfullt og uvitende Sverige.

(Foto: André de Loisted)(Foto: André de Loisted)

Og disse erfaringene som innflytter fra Iran til Sverige, er godt synlige i hennes første bok «Kall det hva faen du vil». Her møter vi nemlig en familie som har flyttet fra nettopp Iran til Sverige, oppvekstproblemene som følger med når en splittes mellom to kulturer, språkproblemer og -forvirring, misforståelser, fordommer, ulikheter, ja og tro det eller ei; likheter.

For dette er ikke bare en bok fra innsiden om fordommer i Sverige, men like mye en bok om fordommer og språkforvirringer som stikker like dypt på begge sider, i et flerkulturelt Sverige.

Rappkjefta tenåring

«Jeg synes det høres helt latterlig ut.

Verdensborger.

For meg er'e det samma som å ikke være no' i det hele tatt.»
«Okei. Hvorfor er det latterlig?»
«'kesant, det er som om jeg sku' hatt no' te felles med no'n fra ... Kasakhstan eller Botswana. Det er som om folk er redde for å kalle seg no' , og så blir'em

verdensborgere

. Det blir bare en enkel utvei. Skjønner'u?»
«Hva har du lyst til å kalle deg selv, da?»

Den iranske familien Irandoust flytter til Sverige med sine to barn, og har store forventninger om sitt nye land. De er mennesker med god akademisk utdannelse og karriere, og hadde ikke ventet seg at det skulle bli annerledes i det nye landet. Men virkeligheten blir så visst en annen.

Bahar er en rappkjefta tenåringsjente som har noe hun skulle ha sagt om det meste. I tillegg blir hun forelsket, sint på foreldrene, engasjert på skolen og vil på disko - akkurat som alle andre jevngamle jenter. Det er ikke bare kult når gutter må hjem til familien Irandoust for å bli «godkjent» eller når en straffer foreldrene med å nekte å forklare språk og misforståelser.

Sakte men safe


Og på samme tid som Bakhtar må kjempe for å finne sitt ståsted mellom to kulturer og to identiteter, må hun kjempe nettopp mot alle fordommene og folks krampeaktige forsøk på å utvise toleranse. Marjaneh Bakhtiari setter fingeren på alle våre fordommer og har på samme tid skrevet en moderne oppvekstroman.

Synd er det derfor at jeg ikke helt greier å følge med. Jeg blir ikke revet med av boken, på tross av at den inneholder både humor, alvor og selvransakelse for et helt folk.

De ulike historiene og kapitlene henger ikke helt sammen, jeg må derfor hente meg inn igjen og bla tilbake for å få med meg handlingen selv om jeg så gjerne vil at stoffet skal flyte like lett som det er fargerikt..

Derfor blir det bare terningkast tre.

Her kan du lese flere litteraturanmeldelser:

Litteraturanmeldelser



Mer litteratur i

Neste Klikk

:

Litteratur
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker


Også på nynorsk



Startsiden:

Litteratur


Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus