The Omen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Damien anno 2006 er ikke stort mer skremmende enn drittunger flest.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke mye jeg ber om fra en skrekkfilm, annet enn å bli redd. Denne unødvendige nyinnspillingen av 70-tallsklassikeren «The Omen» oppfyller ikke minstekravet.

De få skremmende øyeblikkene som finnes er skapt gjennom de billigste av alle knep, nemlig brå entreer med masse lyd. PLUTSELIG kommer mannevonde bikkjer byksende. PLUTSELIG ser vi noen i bakgrunnen på et baderomsspeil. PLUTSELIG blir Mia Farrow gæren.

Bibelske dimensjoner


(Foto: Fox Film AS)(Foto: Fox Film AS)

Men «The Omen» har et plott som burde kunne ha skremt på andre og dypere plan. Her handler det tross alt om ondskap av bibelske dimensjoner som sniker seg inn i det intime familieliv i form av et lite barn. Her er dommedagsprofetier og katolske prester, graver som åpnes nattestid og dødsfall som varsles gjennom mystiske lysforstyrrelser på fotografier.

Det er et plott med potensial for å nå inn i mørke psykologisk/religiøse avkroker. Det skulle kunne fått publikum til å rive store slintrer av kinosetepolstringen i angst for hva som lurer bak neste sving, men suspensen i selv nøkkelscenene er temmelig laber.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Originalfilmen fra 1976 var heller intet stort mesterverk, men den gjorde jobben. Kan hende var publikum den gang noe mindre blasert og godtroende i møte med religiøs faenskap og katolsk mystikk, men det spørs. Fenomenet «Da Vinci-koden» vitner om noe annet. Viktigere var det nok at regissør Richard Donner (som snart er kinoaktuell igjen med «16 Blocks») klarte å skape en langt mer sitrende og foruroligende stemning i sin versjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skremmende kirkekor


 (Foto: Fox Film AS) (Foto: Fox Film AS)

Donner fikk mye hjelp fra den legendariske filmkomponisten Jerry Goldsmith, som virkelig fikk vist hvor skremmende kirkekorsang på latin kan være. Han vant da også sin eneste Oscar for innsatsen (han var nominert 18 ganger). Dessuten hadde Gilbert Taylor foto, etter å ha jobbet med folk som Polanski, Kubrick og Hitchcock.

Og ikke minst var Damien - selveste djevelungen - en virkelig uhyggelig pjokk. Han ble den gang spilt av Harvey Stephens, som gjør en bitteliten opptreden som reporter i den aktuelle nyinnspillingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den nye Damien spilles av Seamus Davey-Fitzpatrick, som gjør seg godt på promobilder og plakater, men som dessverre faller kraftig igjennom på lerretet. Der blir han sjelden skumlere enn en hvilken som helst surmulende førsteklassing.

I filmens klimaksscene, der Damien virkelig skal hyle som besatt og vise sitt sanne diabolske jeg, hører man alt for godt at dette bare er en ganske ordinær unge som begynner å bli tom i lungene etter litt mange og lange opptaksdager og som bare vil bli ferdig med den hersens filminnspillingen.

Mamma Mia


(Foto: Fox Film AS)(Foto: Fox Film AS)

Den sentrale rollen som Damiens far Robert Thorn er gjort en god del yngre enn da Gregory Peck spilte i originalen, og Liev Schreiber gjør en helt kurant innsats. Hans indre kamp, der sunn fornuft står mot overnaturlige omen, og han må tvinge seg selv til unevnelige handlinger, spilles godt ut i Schreibers firkantede fjes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Julia Stiles som ambassadørkone og hardt prøvet mor gir ikke filmen så mye fra eller til, mens Mia Farrow er filmens desidert skumleste, som Damiens barnepike nummer to etter at den første hengte seg til guttungens ære.

Djevelunger

Det er mulig du liker «The Omen» dersom du likte:
* «Rosemary's Baby»
* «The Exorcist»

Originalfilmen surfet på en liten bølge av filmer om besatte djevelunger, som «Rosemary's Baby» (1968) (med nettopp Mia Farrow), «The Exorcist» (1973) og «To the Devil a Daughter» (1976), mens årets film forsøker å surfe på dommedagsspekulasjoner generert av nyere «omen» som tsunami, Katrina-orkanen og 11. september.

Filmens viktigste salgsargument ser ellers ut til å være den symbolsk ladede premieredatoen 6.6.06, og det er dessverre grunn til å frykte at dette spilte kraftig inn da avgjørelsen om å lage filmen ble tatt.

Ifølge en artikkel i avisa «The Independent» fra 1. mai i fjor indikerer derimot et nyoppdaget fragment av Åpenbaringens bok at dyrets tall ikke skal være 666, men 616… Noen som husker hva som skjedde 6. januar i år?