Punktet mellom orden og kaos

Naive nordmenn trodde kanskje Siv Jensens overtakelse av sjefstolen i Fremskrittspartiet skulle få

Carl I. Hagen

til å dempe seg noe. Men forleden

skal han ha fått plass i TV-ruta igjen

, denne gangen som gravalvorlig visepresident for Stortinget som med grunnloven i hånd antydet at tilsettelsen av utlendinger i statsforvaltningen kan være ulovlig.

Han siktet til UDI-sjef Manuela Ramin-Osmundsen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre syns hele episoden er opprørende, og mener at det

grenser til rasisme

.

Jonas, la oss kalle en spade en spade.

Det er rasisme. FrP er tuftet på rasisme.

Og la oss si det som det er: Hvis du i en gjennomsnittlig flokk av ti norske velgere lar de tre FrP'erne få det som deres helt Carl Ivar vil, blir to av de andre syv kastet ut, en blir kastrert, to blir sperret inne i fengsel, og resten (det er de smarteste av dem) flytter til et annet land i ren og skjær fortvilelse.

Dermed blir det bare de tre igjen.

At den ene av dem underslår skatt, og den andre viser seg å være skaphomse, gjør at gamle, rene Norge blir et underlig land å bo i.

Uhyret våkner

Flokkdyr. Og FrP-velger?

Men ærlig talt, dette er ikke virkeligheten. Innerst inne vet vi vel med oss selv at de ekstreme utslagene av Fremskrittspartiet vil dempes mer og mer ettersom den reelle innflytelsen øker.

Som den enkelte tysker på 30-tallet ikke var nazist, er den enkelte FrP-er heller ikke motstander av tyrkiske grønnsakhandlere, filippinske husholdersker, polske håndverkere eller pakistanske drosjesjåfører. Det er når det blir flere enn 30 av dem i samme rom at FrP-uhyret våkner og går litt fra konseptene.

Og dette er det faktisk blitt forsket på. Forskerne, som kommer fra Universitetet i Sydney, har etter mange års studier

oppdaget det nøyaktige tidspunktet for når en tilfeldig sammenrasket gjeng skapninger blir en organisert, samkjørt og noen ganger skremmende masse

.

Flokkdyr. Og FrP-velger.

Riktignok forsket de ikke på medlemmer av Fremskrittspartiet. De forsket på gresshopper. Men mekanismene er de samme.

Ved å studere en gruppe ørkengresshopper, fant de ut at insektene ved lav tetthet var uorganiserte og gikk hver sin vei.

(Individualister, kaller de dem i Fremskrittspartiet.)

Men når tettheten av individer i gruppen økte, falt krypene inn i en sluttet orden, og de begynte å bevege seg i samme retning.

- Slik kollektiv bevegelse ser vi overalt rundt oss, påpekte studiens leder Jerome Buhl, og viste til maur i lange rekker, fugler i plogformasjon over himmelen, perfekt synkroniserte fiskestimer og mennesker på T-banen eller i bilen på Ringveien.

Forskerne sjekket hvor mange individer som trengs for å skape et uhyre. De endte på ca 30. Mer skal det altså ikke til før en løst sammenrasket gjeng av individualister blir til et mangehodet troll.

Og det forklarer jo en del.

Et stort bitt for menneskeheten

Jeg hadde tenkt å dvele litt mer ved forskningens mange fantastiske oppdagelser her i

Paals perspektiv

denne uken. Det viser seg nemlig at Gildes mareritt kan bli menneskehetens redning.

Den nå så berømte Escherichia coli-bakterien, bedre kjent som e.coli, har nemlig skjulte talenter.

Gitt den rette næringen, vil denne tarmbakterien nemlig begynne å produsere hydrogen.

Forskerne server e.coli en mix av karamell og nougat. Bakteriene kastet seg vellystig over sukkeret, og i prosessen lagde de altså hydrogen. Gassen brukte de til å lage energi til å drive en liten vifte.

Mat for e.coli.

Man kan saktens undre seg over hvordan de får det til. Forskerne altså. Hvem var det som sa at, «hei gutter og jenter, nå tar vi disse restene av lørdagsgodt og blander sammen med noen tarmbakterier, så ser vi hva som skjer»?

Og de britiske forskerne sluttet ikke med det. Etter at de hadde servert e.coli godterier, fant noen på å pakke inn noen gamle, utbrukte katalysatorer fra biler i bomull dynket med hydrogen og katalysatorvæske.

Og tror du ikke bakteriene gikk hen og konverterte katalysatoren til det verdifulle metallet palladium?

«Et lite bitt for en e.coli-bakterie, men et stort bitt for menneskeheten», skal forskerne ha utbrutt i kor.

Usynlighetskappe på vei

Hvis du er Harry Potter-fan, kjenner du godt til idéen om en usynlighetskappe. Tenk om du kunne hatt en sånn, har du sikkert tenkt i blant.

This must be your lucky day.

Harry Potters usynlighetskappe kan bli virkelighet.

Fysikere i to land har nå laget oppskriften på hvordan du kan lage deg en sånn kappe. Uavhengig av hverandre har to team beskrevet lignende metoder for hvordan man kan lage et 'hull' i rommet som du kan gjemme deg i.

Hemmeligheten er å lede lyset rundt hullet, som vannet passerer forbi en stein i elva.

Lyset bøyer seg under visse omstendigheter, men det er ikke så lett å få det til. Forskerne mener at de rette materialene vil kunne gi den ønskede effekten, og slike materialer er allerede laget i form av såkalte metamaterialer,

melder magasinet news@nature.com

i en artikkel som er tilgjengelig for betalende kun.

Og med det ønsker Neste Klikk deg en perspektivrik pinsehelg.

Men gå ikke i flokk.

Tidligere i Paals perspektiv:

• Røykeloven to år, men Harry røyker ennå
  
• Vil lære ungdom å bli sjef i egne liv
  
• En fisk som skriker
• Årgangsdansker etterspør nye verdier
• Ja vi er rare i dette landet
• En kvantefabelaktig uke
• Glem gutteklubben grei og golfklubben
  
• Dmitris blogg pirker i nyhetsmonopol
  
• Kampen om et døende medium
• For lite 'girls, games and gambling'