Meny

Norsk fiskerinæring forhindrer objektiv forskning

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske forskningsinstitusjoner innen fiskeri er kjøpt og betalt av fiskerinæringen.

Det kan utvilsomt oppstå et dilemma både for forskeren og forskningsinstitusjonen dersom en oppdragsgiver betaler et institutt for å utrede et spørsmål, og resultatene taler til oppdragsgivers disfavør.

Hvis resultatet ikke blir som forventet, kan oppdragsgiver, avhengig av avtalen inngått på forhånd, nekte publisering av disse. Det en oppdragsgiver imidlertid ikke kan, er å styre metodikk og arbeidsform.

Dette er den teoretiske siden av det. Men siden mer og mer av forskningen på fisk finansieres av næringen, har næringen full kontroll på hvilke resultater som slipper ut.

 Erik Slinde Erik Slinde

Næringen styrer forskningen


Erik Slinde, Dr. philos og seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, hevdet i Aftenposten i januar i år at forskningsinstituttene er tvunget til å forske i de områder som det politiske og fagpolitiske miljøet ønsker. De er nødvendigvis ikke i forskningsfronten. Nye ideer og tanker er vanskelige å finansiere.

Problemet med oppdragsforskning er at oppdragsgiver ønsker et gitt resultat som taler til næringens fordel. Hvis resultatene derimot ikke taler til næringens fordel, er det selvsagt ikke i næringens interesse at dette blir kjent.

Norge har rett, alle andre har feil


Før jul i fjor stoppet Russland importen av norsk laks. Grunnen var at de hadde funnet for høye verdier av tungmetallet kadmium. Både næringen og myndighetene var hurtig på pletten og avviste anklagene. I årets første uke uttalte amerikanske forskere at man ikke bør spise Norsk oppdrettslaks mer enn tre ganger i året, fordi den har et høyt innhold av PCB og dioksiner. Rapporten ble publisert i «Journal of Nutrition».

Det er forbausende hvor hurtig både fagmiljøene og myndighetene avviste disse anklagene. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) var høyt på banen og avviste alle påstander.

Siden næringen frykter at det kan være hold i påstandene om at norsk laks inneholder for mye kadmium, PCB og dioksiner, er det ingen som vil finansiere denne forskningen. I stedet avfeies alle påstander som tøv.

Claudette Bethune. (Foto: NIFES)Claudette Bethune. (Foto: NIFES)

Latterliggjøring av forsker


I et intervju den 17. januar påpeker seniorforskeren Claudette Bethune at norske matmyndigheter råder folk til lakseinntak som påfører dem mer dioksiner enn WHO anbefaler. Forskeren mener det er sannsynlig at den angivelig kadmiumforgiftede norske oppdrettslaksen funnet i Russland, kan ha sin opprinnelse i forurenset fiskefôr i Norge.

I etterkant uttaler Øyvind Lie, direktør i NIFES, følgende:

«NIFES tar sterk avstand fra innholdet i Claudette Bethunes utspill i media, der hun uttaler seg om saker hun ikke er ekspert på eller har ansvar for. Forskeren representerer ikke NIFES' vitenskapelige syn i saken. Claudette Bethunes utspill er derfor hennes private mening.»

Den faglige debatten i kjølvannet av disse påstandene var påfallende fraværende. I stedet ble Bethune i mars presset til å slutte. Sammenhengen med hennes uttalelser om at russerne kunne ha rett, kunne ikke vært klarere. Vi snakker om den samme damen som i august 2003 ble hentet til NIFES fordi hun er ekspert på risikovurdering av sjømat.

Heller ikke i ettertid har det oppstått noen debatt om norsk laks faktisk kan tenkes å inneholde giftstoffer. At næringens eget syn har blitt stående som den offisielle, er ikke bare høyst beklagelig, men også alarmerende.

Økonomiske interesser bak


Vi husker alle saken der en fremstående forsker og overlege ved kreftavdelingen på Radiumhospitalet i januar ble tatt for å ha fabrikkert forskningsdata. Men det er vanskelig å se at den fortielsen NIFES, Øyvind Lie og resten av fiskeri-Norge driver med, ikke grenser til manipulering av forskningsdata.

Det er åpenbart næringspolitiske og økonomiske interesser som er årsaken til dette. Eksporten av Norsk Sjømat var på 31,7 milliarder kroner i 2005. Eksporten av laks og ørret har aldri vært høyere og endte på 14,8 milliarder kroner i 2005, 2,3 milliarder over 2004. Dersom Norge skulle innrømt det russere og amerikanske forskere konkluderer med, ville det fått enorme økonomiske konsekvenser; ikke bare for fiskeribransjen, men for Norge som helhet.

Vi kan åpenbart ikke stole på forskningen når det er sterke næringsinteresser involvert.

Kritiske forskere får munnkurv


Den ovenfornevnte forskeren Erik Slinde, har tidligere kritisert hygienen til norske fiskere. Han opplevde i likhet med Claudette Bethune at arbeidsgiveren tok avstand fra hans uttalelser.

Kontroversielle forskere trenger beskyttelse mot sanksjoner og usynliggjøring i akademia. - Irland har funnet en glimrende løsning, sa jusprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen til Forskerforum nr. 4 2006.

Ifølge jusekspertene er Irlands

Universities Act

fra 1997 en mulig modell for norske lovgivere.

Lovteksten gir beskyttelse mot formelle og uformelle sanksjoner fra universitetet hvis man bruker sin akademiske frihet til å utfordre etablerte sannheter eller uttrykke kontroversielle meninger. - Med en slik lov kan man blant annet gripe inn mot arbeidsgivers «sette på sidelinjen-aksjoner» mot forskere, slik at man kan snakke og skrive fritt, påpeker Johan Giertsen ved UiB overfor Forskerforum.

Svein Berg. (Foto: Eksportutvalget for fisk)Svein Berg. (Foto: Eksportutvalget for fisk)

Kalte fiskeforskere for femtekolonister


Direktør Svein Berg i Eksportutvalget for fisk (EFF) kaller forskere som uttaler seg negativt om norsk laks for «femtekolonister».

Ordene fra sjefen i Eksportutvalget for fisk falt foran en fullsatt sal under Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforenings årsmøte. I innlegget om renommeet for norsk laks som har måttet tåle mang en trøkk i vinter, sa han at enkelte forskere forverrer situasjonen ved å «opptre som femtekolonister»

Han bekrefter at han blant annet tenker på Claudette Bethune i Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og hennes uttalelser i flere aviser, blant annet om at russerne kunne ha rett i sine anklager om høye verdier av kadmium i norsk laks.

Det Svein Berg egentlig mener, er at sannheten er underordnet. Det viktigste er norsk laks sitt omdømme og dermed også salg. Hans oppgave er å sørge for at norsk laks selger best mulig.

For som de sier selv:
«Beredskap og krisekommunikasjon er høyt prioritert i EFF - å sikre det positive omdømmet til næringen og Norsk Sjømat er meget viktig.»

Fortielse og ofring


Diskusjonen om giftstoffer i laksen har vært bemerkelsesverdig fraværende. En skulle tro at det ville vært interessant å undersøke de russiske og amerikanske påstandene nærmere, men istedet avvises de kategorisk.

Denne avvisningen er i liten grad fundamentert på dokumentasjon, men skyldes utvilsomt næringspolitiske og økonomiske interesser.

Problemet er tredelt:

  • næringen styrer forskningen

  • få midler til uavhengig forskning

  • forskere tvinges til taushet

Og hverken EFF, Svein Berg, Øyvind Lie eller NIFES sitter på sannheten. Ja, heller ikke fiskerinæringen. Sannheten er det kun den frie forskningen som kan hente frem.

Claudette Bethune ble rett og slett ofret fordi Norge ikke har råd til sannheten.

Denne artikkelen er en kommentar, og inngår i artikkelserien «Bare Stein». De 10 siste artiklene i serien:


En ond dataånd fra helvete
Barn uten rettssikkerhet
Jeg er positiv og løsningsorientert
Idealismens trange kår i politikken
Karita & jeg
Du og jeg er enkle
17. mai - en bisarr greie
Telefonsalg bør ikke forbys
A drug looking for a market
Møkkamannen Berlusconi

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus